en anderledes vår

Det er ikke så dumt å sykle i Halden heller når det er fint vær og strålende sol!


For nøyaktig tre uker siden sa det pang i den venstre leggen min. En aldri så uventet muskelavrivning eller strekk, gjorde at jeg måtte bryte min første konkurranse for i år. Dermed varte ikke vårsesongen min lengre enn 14 minutter. Utrolig kiipt, men sånt skjer visst når en har passert 30.

Dermed blir vårsesongen min ganske så anderledes enn hva jeg hadde sett for meg. Det blir ingen testløp til EM og Norwegian Sprint, ingen 10-mila og ingen desverre ingen EM i Tjekkia. Heldigvis er jeg en type som liker gjøre mye annet enn å løpe i skogen med kart og kompass. For jeg elsker å være på topptur, gå på langrenn, og sykle lange racerturer i sola. Så jeg skal nok komme meg gjennom en vårsesong selv om det blir relativt lite med løping.

IMG_0588

Det har blitt litt sykling de siste ukene på meg…og litt «tur-orienteirng» (les orientering i gå-temop) den siste uka på meg. 

Turorienteirng_sette ut poster

Dette selvfølgelig ikke er optimalt å bli skadet når sesongen setter i gang for fullt, men det er lite å gjøre med dette akkurat nå, og en må bare gjøre det beste ut situasjonen. For å se det positive i det så «slipper» jeg nå å tenke noe som helst på EM og forberede meg til dette mesterskapet. Jeg kan sitte på sidelinja og følge med på hvordan alle andre gjør det. Det er fler som syns det er litt i overkant å ha to mesterskap, EM og VM, pluss verdens-cupløp hvor en skal prestere og være i bra form på under en og samme sesong. Nå blir det helt naturlig for meg å ha mitt hovedfokus på VM og ikke noe annet.


 

Samtidig så er det en annen stor begivenhet denne våren enn EM, for min del. Jeg skal faktisk gifte meg! Bryllupet var selvfølelig nøye timet inn orientiengens sesongplan, så det er ikke uten grunn at datoen for bryllupet til Ola og meg er helgen etter EM. Da ville det uansett vært naturlig å ta en liten pust i bakken uansett. Men selv om det ikke blir noen EM på meg i vår så har jeg likevel noe stort å se fram til…og akkurat det er faktisk ganske så godt kjenner jeg akkurat nå. Det har vært litt planleggning og organisering allerede med bryllupet og nå kan jeg bare kose meg med resten av forberedelsene i ro og mak, uten at jeg føler at det går på beskosning av mine forbredelser til EM eller andre konkurranser denne våren.


 

For ikke å snakke om forrige helg! Det må ha vært den beste helgen noen sinne…Da var det nemlig duket for mitt utdrikkningslag! Jeg hadde en aldri så liten anelse om at det kunne bli denne helgen. Men så var det plutselig en god del ting som tilsa noe annet, så jeg ble faktisk overrasket når x-antall helt fantastiske jenter troppet opp i Halden sentrum.

IMG_0562

Jeg i mitt ess forrige lørdag! alt kler den smukke… eller?  foto: Lene Bergersen

984070_10157105647635221_1483755244422433359_n

Og vi koste oss i sola…  foto: Lene Bergersen

12938265_10157105647605221_3140418634803488464_n

Hele gjengen 😉  (foto: kjenning av min storesøster)

Takk for en fantastisk dag alle sammen! Gleder meg virkelig til den første helgen i juni for dag blir det storslagen fest med alle sammen, pluss masse familie, og andre gode venner!

Så jeg får se om denne våren legger ut noe mer på hjemmesiden min om mine forberedelser til bryllupet som skal vøre den første helgen i juni, uten å avsløre for mye.

Orienterings VM på hjemmebane

Foto: Erik Borg / meg i de flotte mosse-fargene grønt og gult, den gangen jeg løp for Østfoldklubben OK Moss

I 2019 vil det bli orienterings VM på hjemmebane! Ikke nok med at Norge får nok et orienteings VM, men VM kommer til å bli avholdt i naboterrenget hvor jeg lærte meg å orientere.

Det vil utvilsomt bli en stor orienteringsfest i Østfold om kommende tre år. Det skal bli stas å vise fram Østfold sitt beste orienteringsterreng. Østfold kommer til å by på utfordrende og krevende løyper for verdens beste orienteirngsløpere. Det blir og stas å vise hele Norge og hele orienterings verden hvor fantastisk flott terreng som finnes i Østfold. Et nytt VM på hjemmebane vil være med på åskape blest og oppmerksomhet rundt orienteringsidretten. Det hadde vært så gøy om arrangementet kunne blitt en orienteringsfest hvor søkelys på orieteringsidretten for alvor tok seg opp, og flere av Norges befolkning fikk øynene opp for denne fantastiske idretten.

Foreløpig er det tre store terrengområder som er sperret for det kommende VM i 2019. Deler av det sperrede terrenget som med stor sannsynlighet kan bli brukt er naboterrenget til gode gamle kjente omgivelser hvor jeg har vokst opp med kart og kompass i hånda. OK Moss sitt orienterings terreng Våler Varde, kan vel sies å være pappa sitt favoritt terreng i «Mossemarka», og her har jeg har trent mine timer på kart her som jenteløpet og jr. løper. Dette terrenget ligger ikke langt unna det største sperrede terrengområdet.

Om jeg kommer til å kjempe om de gjeve medaljene i 2019 er heller meget usikkert. Alderen tikker, og det er mye annet som jeg også gjerne skulle ha gjort og opplevd…Så om jeg kommer til å satse vider er enda usikkert. Men jeg kommer utvilsomt til å bidra på min måte…Muligens kommer jeg til å bidra fra sidelinjen i en eller annen form. Vi får se.

Jeg gleder meg over orientiengsfest i mine hjemmelaget trakter om tre år!

Her er linker til et par saker som har vært på Orientering.no om at Østfold er tildelt VM i 2019:

Kjempestas

Norge tildelt orienterings vm

årets påske på godt og vondt

12891100_10153310442215518_5315637302275181872_o
foto: Sindre Jansson Haverstad

Denne påskeferien ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, og har vært en liten berg- og dalbane på godt og vondt. Jeg har for det første, som mange andre denne påske opplevd mye av hva norsk natur, vær og vind har å by på. Og for det andre har min kropp og topp (les hodet) vært på topp og på bunn. Men det er vel sånn livet skal være. Uten dårlig vær, eller noen nedturer, setter en ikke riktig stor pris på alle oppturene

Det har egentlig blitt en fast tradisjon for meg at i påska da er det kun ski som gjelder, og da toppturer primært! Bra trening i fantastiske omgivelser, samtidig som en kan sitte i påskesola og nyte livet…

Men årets påske ble ikke helt sånn…

Først var meningen var at Ola og jeg skulle være med på Romsdal Rando, som Ola Hovdenak er i bresjen og arrangerer. Men da ingen av oss var i stand til å delta tenkte vi at det ville være gøy å gå en ordentlig topptur og heie på!

Men når det regner, er skikkelig sugeføre under tregrensa og det blåste relativt mye over tregrensa, da ble det kun et par heiarop fra oss to. Vi hjalp derfor heller til med å spise opp deltager-suppe på konkurransens matstopp;)

Men kred til et meget bra arrangement i utrolig dårlig værforhold.

På leting etter godvær i påska endte vi til slutt med å kjøre mot Sogndal. Hvor yr viste at det skulle være lysere og finere vær:) Men så ble det et aldri å lite ufrivillig stopp i Stranda (les lade problem -teslaen trives dårlig på Vestlandet der det er veldig få «hurtigladere») og dermed ble det en tur innom anlegget i nokså hustrig vær.

Jeg var negativ til dette i starten da jeg hater å fryse. Men tror du ikke at stranda har Gondol! Helt utrolig! Ikke visste jeg at et så lite sted hadde dette! Fantastik! Så da fikk vi noen brukbare timer i bakken;) og jeg fikk øvd meg på å stå op ski også;)

Utpå dagen hadde yr endret på værvarslet sitt og det så ikke så galt ut på Sunnmøre likevel de neste dagene. Så vi endret til plan A og kjørte til Kleppane hvor Bård sin mor er fra og han dermed har et meget koselig hus til disposisjon (hvor jeg har hatt fler drømmepåsker tidligere år)


12794854_10153310443610518_2712905731114612955_o_bård

12719191_10153310443625518_1583529412557721059_o_bård

Kleppane på Sunnmøre. Foto over: Bård Smestad

Bård på Kleppane_sindre

foto: Sindre Jansson Haverstad

IMG_0222

Slev om det ikke var striregn på Sunnmøre lot godværet vente litt på seg. Så det ble et par dager med litt innevær, kos og shopping. Noen intervall-økter på kjente grus stier på Kleppane, og en lokal topptur i regnværet på Laupsipa, før vi fikk oss en ordentlig topptur.


Det var meldt godvær på onsdagen, så vi gikk fra Urke til Patchellhytta i gårvær og dårlig sikt tirsdag. Jeg turte vel ikke å håpe alt for mye på storslagen suksess og fantastisk toppturforhold, men alltid morsomt å gå på tur nye steder, så jeg var gira på tur til Patchellhytta.

IMG_0285

Kjent å ha kompass på klokka, så en vet hvilken retning en skal gå når det er dårlig vær og null sikt.

IMG_0279

Det var Sindre som kom med den geniale ideen at vi skulle prøve å få med oss soloppgangen, og vår første glimt av ordenlig sol på en stund, på selve toppen av Slogen. Når sola står opp 6:48 ville det si at vi måtte begynne å gå fra Patchellhytta i 4-tiden. Som sagt så gjort…

Og vi angret ikke et sekund på den avgjørelsen. Vi hadde en utrolig fin tur opp mot Slogen, selv om sola lot vente på seg. Bare se bildene fra denne dagen!

Etter å ha tatt en liten pause på toppen og kjørt ned fra Slogen i helt supre pudderforhold. Var gutta mildt sagt ivrig på å ”claim” alle nedkjøringen av Slogen, så da ble det nok en tur opp på toppen!

12440642_10153310443805518_8604848494407920074_o_bård

12901421_10153310443970518_9049175798073737570_o_bård

12719231_10153310444085518_187772897376986913_o_bprd

12898264_10153310453470518_5665054618306156578_o_bård
12885868_10153310444265518_496318412650565441_o_bård

foto: Bård Smestad

Så bare det tilbake på hytta for en skikkelig god lunsj og en liten pust i bakken. Heldigvis.

Men det stoppet ikke der…Bård hadde planlagt at dagens andre topptur skulle gå opp på Smørskredtid, for han skulle kjøre den midtre renna denne dagen. (forholdene var perfekte for å gjøre akkurat dette) Samtidig hadde vi observert at tre finske ”skivenner” hadde valgt seg ut akkurat denne renna i dag. Og kommet Bård i forkjøpet, til hans store fortvilelse. Så etter hvert var det bare å kjøre på for en ny tur.

IMG_0366

12898291_10153310444445518_739046513677132490_o

12671771_10153310444480518_2776230274440596394_o_bård

foto over: Bård Smestad
IMG_0377

FullSizeRenderIII

Plukket mange høydemeter denne dagen, for å så det sånn;)


Etter en braksuksess av en dag på Sunnmøre bar det sørover for min del. Til en forandring hadde jeg hadde nemlig denne påsken beste meg for å ta den siste delen av påsken med o-sko på bena og kart og kompass i hånda, framfor ski og staver. I og med at jeg nå var på gang med opptrappingen av løpinga etter mye alternativ trening, ønsket jeg også å komme i gang med orienteringen og syns det var bra å få med seg noen ordentlige o-løp på tampen av påsken.

Jeg reise derfor til Uddevalla for å være med på de siste løpene av five-o. Alt var vel og bra og jeg gledet meg skikkelig til å løpe o-løp igjen. Hadde til og med litt sommerfulger i magen fordi det var så lenge siden sist. Men etter drøye 10 minutter løping smalt i den venstre leggen min… Resultatet ble ei godkänd og GUBBVAD, med store bokstaver! Altså en brå og brutal avslutning på påska.

IMG_0420

IMG_0458

Dermed blir det noen dager med fullstendig avlastning på leggen min, og humping rundt på krykker, før jeg kan begynne med en måneds tid med kun alternativ trening…Kanskje det ligger noe i ordtaket ”never change a winning team”…eller ”never change a winning recipe” som jeg føler et tilfelle mitt denne påska. Så nå er det bare å smøre seg med tolmodighet og ta fatt på enda flere uker med alternativ trening…

For det er jo i motbakke at det går oppover 🙂

…mari…

En gastronomisk opplevelse uten sidestykke 

IMG_0129

Skål, og velkommen til Credo…bobler en selvfølge!

 

11 retters middag med tilhørende vinpakke! Trenger jeg egentlig å si mer… Middag på Credo, en av Trondheims beste restauranter, det bare må bli en suksess. Forrige ukes gourmet middagen sammen med Ola overgikk det aller meste jeg har smakt, uten tvil.

Jeg er glad i å lage mat, og gjene prøve ut noen nye oppskrifter og smaker. Både hjemme i hverdagen og når jeg er ute og spiser. Hovedmålet mitt er å spise sunt og variert. Dette for å forsikre meg om at kroppen min får den beste næringen og alle de nødvendige næringsstoffene den trenger for å prestere best, og for å restituere seg best mulig. Så smaksopplevelser alla det vi fikk på Credo forrige uke, er noe uten om det vanlige, som alle bør oppleve. Mat laget med passion, med så utrolig mange spennende smaker og kombinasjoner, samt perfekt tilpasset vin…meget nice! Samtidig er Credo opptatt av å bruke lokale råvarer fra Trøndelag noe som jeg og setter stor pris på.

Her kommer et kort tilbakeblikk på Ola og min sin kvelden på Credo. For min del av kveldens smaks høydepunkt de røkte ande-hjertene, med jordskokk-puree, en luftig hvit «creme-fresh», spennende saus, litt krunsjy grov ships, med tilhørende kraftig oransjevin fra Jura. Jeg tror at bildene hovedsakelig skal få snakke for seg slev, men har prøvd å gjengi i all enkelhet hva vi spiste. Jeg har definitivt ikke den korrekte gjengivelsen har jeg nok ikke klart å huse, men håper det er ca. riktig. Her får dere en liten reprise av hva vi fikk servert.

 

IMG_0133

…grovt «flattbrød» med hjemmelaget seterrømme, rogn og tørket egge-plumme…

 

IMG_0137
…sellerirot bunn, med spekk, en slags rogn og spenstig dressing…

 

IMG_0139
…hjemmelaget blodpudding på kjeksbunn med tyttebær…

 

IMG_0141
…potet lefser med hjemmelaget smør, seterrømme og speket gris (oppfostra på Credo-rester)…

 

IMG_0145
…fermitert kålrot med en frisk saus/dressing og «frossen» yogurt…

 

IMG_0147
…skrei med smørsaus, hjemmelaget ships, gulrøtter og karse…

 

IMG_0151

IMG_0152

…røkte ande-hjertene, med jordskokk-puree, en luftig hvit «creme-fresh», spennende saus, litt krunsjy grov ships, med tilhørende kraftig oransjevin fra Jura…

 

IMG_0154
…en av de fem forskjellige vinene vi fikk servert. Rødvinen var spesielt utvalgt til den fantastiske hjorten vi fikk servert…

 

IMG_0159
…fantastisk mør hjort med rot grønnsaker og en spenstig saus…

 

IMG_0161
                   …fermiterte runde spenstige kuler, med en smakfull kald saus…                                                                                                                                          (denne retten gikk meg desverre litt hus forbi)

 

IMG_0166
…hjemmelaget sorbet-is med spesiell «vaniljesus», marengs og noen spenstige «tørkede» frukter…                                                                       (tror jeg)

 

IMG_0169

Til slutt mange, mange tusen takk til veldig gode venner, som ga Ola og meg gavekort på Credo til bursdagen vår i fjord. Hadde det ikke vært for at vi fikk dette gavekort som hadde et års gyldighet, ville definitivt ikke Ola og jeg kommet oss til Credo og fått denne fantastiske opplevelsen.

Tusen hjertelig takk!

 

…mari…

forsinka bursdagspresang fra Garmin


IMG_0031

Jeg vært så heldig å få en litt forsinka bursdagspresang av Garmin:) Disse to flotte klokkene her! Fenix 3 sapphire og Garmin forerunner 235.


IMG_0055

IMG_0052

Fenix 3 er en av de beste multisportklokkene på markedet. Og med Fenix 3 sapphire får du også en sikkelig stilig klokke som du kan bruke til nesten alt. Den ser råstilig ut! Og det er dette jeg liker aller best med denne klokka. Jeg trenger faktisk ikke å bytte klokke etter at  jeg ferdig med treningsøkta, og skal ta på meg penere klær. Tvært i mot. Dette er klokka jeg kommer til å ta på meg i daglivet når jeg ønsker å ha en fet og stilig klokke på armen!

I tillegg så har en med denne klokka flere muligheter til å skreddersy sin egen multisport klokke, og fin-klokke med Fenix 3 sapphire. Du kan tilpasse urskiven som du ønsker, så du får akkurat det utseendet på klokka som du foretrekker. Videre er Fenix 3 kompatibel med Garmins «appstore» Connect IQ, så kan velge å  laste med flere widgeter, programmer og datafelter. Så du kan få akkurat multisportklokka du måtte ønske deg, uten tvil! Dette har jeg planer om å ekspremintere nærmer med i påsken, for da står det toppturer på treningsplanen min:) Da skal jeg bruke Fenix 3 klokka for alt den er verdt! Gleder meg til å teste ut alle de fancy treningsfunksjonene på denne klokka i praksis, og da spesielt de vertikale forholdstall og vertikal bevegelse. Men og navigasjonsfunksjonene som klokka har med 3-akset kompass, barometrisk høydemåler, og TracBack-funksjon;)

For å lese mer om alle de fancy funksjonene til Fenix 3 sapphire ta en titt på garmin sine sider: Garmin Fenix 3 sapphire


IMG_0047Forerunner 235 har jeg nå brukt en god del av mine treningsøkter i det siste. Stilig sportsklokke, samtidig som den erbrukervennlig, og lett og fin å ha på håndleddet. Perfekt for den daglige treningen min, i skogen med kart i hånden, på gymmen med vekter, på intervalltrening, eller på langtur. Klokka gir nøyaktig gps-tracking som er viktig for meg, og den vanlige infoen om distanse, tempo og det du måtte ønske deg. Men den har og optisk sensor som måler pulsen på håndleddet, dette gjør at du ikke trenger å bruke pulsbelte! Perfekt for gutter som ikke får pulsbelte til å sitte. Eller for jenter, som meg, som får «gnagsår» av pulsbeltet som gnisser under sports-toppen.

Jeg har kun brukt den optiske målingen av puls på håndleddet på treninger. Dette fungerer ganske så bra så bra når jeg gjennomfører rolige treningsøkter, og økter hvor jeg ikke må ha stålkontroll på pulsen, men kun en pekepinn på hvor pulsen min ligger. Så om en glemmer å ta på seg pulsbeltet, så er det ikke krise. Men skal en bedrive sport som omfatter at hånden får ganske kraftige «støt» som typisk høyøkt på langrenn (ev. tennis) så bør en ha på seg pulsbeltet. Dette prøvde jeg nemlig ut på torsdag som var. Gikk fint på oppvarmingen da jeg gikk rolig på ski, men når jeg skulle pigge for harde livet, på høyøkta, så fikk jeg meget rare pulsverdier.

Men det jeg liker alle beste av alt med denne klokka er uten tvil den optiske målingen av puls på håndleddet. For nå er det superenkelt for meg å ha kontroll på hvilepulsen! Dette er utrolig viktig i de periodene en trener masse, eller ikke føler seg i super slag, for å kunne ha en objektiv pekepinn på hvordan dagsformen er. Jeg har i perioder vært sløv med å gjennomføre dette for jeg syns det har vært så masete å skulle ta på seg pulsbelte når en våkner om morgen for å kunne sjekke pulsen, og det gode gammeldagse trikset med å måle puls slev, det har jeg aldri fått til. Men nå er det bare å gjøre et tast på klokka når en våkner om morgen (for jeg sover ofte med klokke), ev. ta på seg klokka for så å gjøre et tastetrykk, så får en hvilepulsen med en gang!

Mer info om Forerunner 235 finner du også på garmin sine sider her: Garmin Forerunner 235

Det beste i livet er gratis…

IMG_9992

Så fornøyd blir jeg når jeg får blomster…Takk!

For noen dager siden ble jeg 31 år! Og selv om jeg ikke liker å innrømme det så begynner jeg å bli voksen.

Jeg føler meg ikke så veldig voksen, som jeg kanskje har nevnt tidligere, men i det siste så har jeg tatt meg selv i å tenke tanker og si ting, som i mine øyne kun voksne tenker og sier…

For det første så ble det ingen storslagen feiring, men en rolig kveld hjemme hos mine foreldre i Larkollen. Jeg var nemlig ikke helt i toppform og tanken på my hopp og sprett var helt utelukket. Det ble derfor en stille dag med god middag, vin, kake og kaffe. Ganske voksent å feire dagen i det stille kun sammen med foreldrene sine får jeg si.

Videre har jeg i år fått blomster i bursdagsgave både av Ola, av mamma, og av Ida 🙂 Og dette er noe av det beste jeg kunne ha fått! Jeg ble bare så utrolig glad for disse blomstene. Det at noen tenker på deg og gir deg noe som bokstavlig talt gir ekstra liv og glede i hverdagen. Ubeskrivelig! Blomster er noe jeg sjeldent eller aldri får, og det er jo så koselig. Dette er enda et voksentegn, spør du meg. Husker tilbake på når jeg var en del år yngre, bodde hjemme i Larkollen og observerte at mamma fikk blomster. Hun ble jo kjempeglad! Overraskende glad spør du meg den gangen. Jeg skjønte liksom ikke helt poenget med blomster på den tiden. Ja de er jo fine så se på…men det er jo liksom bilder og mye annet også…og blomstene de dør jo etterhvert. Så jeg ble ening med meg selv den gangen, at det med blomster, det måtte være en «voksengreie, i og med at de setter ekstra stor pris på akkurat dette.

Roser II

…fantastiske langstilkede roser fra Ola. Sendt helt fra Trondheim til Halden;)….

Tulipaner II

…Fine tulipaner som jeg fikk av mammaen min…

Tulipaner Ida

…Tulipaner fra Ida, som gjør at det blir liv på kjøkkenbordet i Halden…

For det siste så ønsket jeg meg egentlig ikke noe til bursdagen min. Bortsett fra å være frisk og rask! Og selvfølgelig trene så mye som ønsker. For jeg har vært syk en lengre periode og begynte snart å gå på veggen! Utrolig kjedelig å sitte inne, ikke få trent, og ikke være sammen med noen. Nå har jeg heldigvis blitt frisk igjen og har begynt å leve som normalt igjen. Utrolig deilig og befriende. Men det å kun ønske seg god helse, og det å være frisk, det er uten tvil et tegn på at en begynner å bli gammel!

På en annen side er det ikke så dumt å bli litt mer voksen og mer bevist på hvor verdifulle små hendelser, som f. eks å få en bukett blomster, samt alle selvføligheter i livet. De tingene som ofte unge mennesker tar for gitt, og som jeg også ofte tar for gitt. De tingene som betyr så utrolig mye for de litt eldre i samfunnet som ikke er så unge og spreke. Det å være frisk og raskt, og ha muligheten til å kunne gjøre det en måtte ønske å gjøre. Jeg er bortskjemt med å være i ekstremt god form å kunne dra på lange treningsturer og pushe kroppen opp mot det ytterste. Så når en er nødt til å sitte inne i sofaen først en uke, også blir det en uke til, det er først da en begynner en å skjønne hvor godt en egentlig har det. Og at det er altfor mye en tar for gitt, uten å sette ordentlig pris på det.


…mari…

home sweet Trondheim….

IMG_9773

 


Det er sjelden det har vært så deilig å komme hjem … hjem til Trondheim!

Nå kan jeg med hånden på hjertet si at Trondheim er det stedet hvor jeg føler meg aller mest hjemme. Jeg har i mange år følt meg litt rotøs, for jeg har alltid hatt flere steder jeg har kalt «hjemme». Trondheim, Larkollen, og den siste tiden også Halden. Trondheim er det stedet hvor jeg faktisk har bodd, studert og jobbet de siste 11 årene. Men så er det på Larkollen, jeg har vokst opp med min familie og levd mine første 20 leveår. Det siste halvåret har jeg bodd i Halden. Det er i alle fall her jeg prøver å tilbringe mest mulig tid, når jeg ikke er borte på samling, eller på «besøk» i Trondheim.

…Det er jo bra å kunne ha mange forskjellige steder å komme hjem til. Men kan og være utrolig frustrerende! For det er ikke gøy å bo en bag 365 dager i året…begynner å bli ganske litt lei akkurat det må jeg si.

Etter at jeg flyttet til Trondheim for 11 år siden, har jeg bodd syv forskjellige plasser. Samtidig har jeg vært mye på farten, og reist på samlinger både her og der de fleste månedene i året. Pluss at jeg har tilbragt store deler av sommerferien min «hjemme i Larkollen» hos mine foreldre. Både  for å treffe venner, treningskammarater som bor i nærheten, og fordi det har vært praktisk i og med at de fleste største orienterings konkurransene på våren og deler av sommeren er i nærheten av Østlandet.


Det å komme hjem til snø, sol, peiskos og kakao…det var akkurat det jeg trengte nå som ting ikke har vært på topp i det siste. Grunnen til at det ble et ekstra «besøk» i Trondheim var at skaden i hamstrings, ga signaler om at det ikke var lurt å reise på barmarks-samling i Portugal med Halden-gjengen. Jeg hadde gledet meg veldig til og løpe på kart igjen i varmere strøk, så det var med delte følelser jeg reiste til Trondheim i stedet. Men når jeg først kom meg til Trondheim, må jeg innrømme at jeg med det samme fant roen, og det gikk faktisk opp for meg hvor mye jeg hadde savnet bartebyen.

Det er kanskje bra, og på tide vil noen si, at jeg faktisk føler at Trondheim er mitt ordentlige hjem. Jeg har faktisk min samboer, og kommende mann der. Jeg eier et hus i denne byen. Og jeg har egentlig fast jobb i Trondheim, som jeg nå har permisjon fra vel og merke.

Sist uke ble det derfor mange lange skiturer på meg. Skiforholdene var fantastisk og Bymarka vartet opp med nykjørte spor hver dag! Ikke rart det var godt å komme hjem:) Jeg fikk og med meg noen lokale toppturer i godt selskap. I tillegg jobbet jeg med å bli sterkere i hamstrings inne på gymmen. Så satser på at nå skal jeg være klar for å begynne å løpe igjen:)

IMG_9829

Panorama fra Skarvrandenen mot Ruten. Super dag sammen med Ingvild og Ola!

 

Fra kos til alvor! Nå er jeg tilbake i Halden og skal jeg løpe mer og mer framover…og det blir stas!

… m a r i …