Takk for tilliten

Foto: Phuong Costello

Foto: Phuong Costello

Det er ingen tvil om at jeg setter utrolig stor pris på den tilliten ledelsen i norsk orientering har gitt meg. De har fortatt troa på at jeg kan prestere på topp under årets VM i Strømstad. Selv etter meget dårlige prestasjoner under uttaksløpene forrige uke.

I dag ble det offentlig at jeg får løpe begge de individuelle skogsdistansene, både mellom og lang. Samtidig som jeg er med på skogs-stafett gruppen.

Dette var ingen selvfølge for meg etter at jeg løp veldig svakt under uttaksløpene. På mellomdistansen viste spesielt Heidi storform. Ida var rett bak og sikret seg en klar 2. Plass, og dermed la inn en meget solid VM-søknad til mellomdistansen….mens jeg endte på en 5 plass, langt bak.

Men toppidretten er nådeløs. Og uttakskriterirne for VM fastslår at uttaksløpene ikke er det enste som en skal legge til grunn. Tidligere internasjonale resultater teller vel så mye. Noe jeg, i dette tilfelle, er veldig glad for. Samtidig har jeg meget blandede følelser for dette, da jeg føler jeg tar mellom plassen til Ida nå. For Ida hadde så inderlig fortjent en plass på mellomdistansen under årets VM. Og jeg skulle så gjerne stått på startstreken under mellomdistansen sammen med Ida.


Akkurat hva som skjedde under helgens uttaksløp er det vanskelig å sette fingeren på. Men jeg har nå erfart at det øyeblikket du tror du har full kontroll, du er inne i flyten, og tenker at ingen ting kan gå galt, da er det på tide å stoppe opp og ta en realitets sjekk. For pila kan ikke peke oppover i all evighet. På et eller annet tidspunkt må kurven flate ut eller begynne å duppe nedover. Og det er ikke sikkert at du skjønner hva som er i ferd med å skje før det allerede har gått for langt…

Jeg skjønte ikke før uttaksløpene var forbi, selve alvoret i situasjonen. Jeg gjorde en elendig jobb og prestasjonene viser dette. Jeg har levd på min oppadgående kurve siden jeg kom tilbake i o-løypa i vårs. Den ene begivenheten etter den andre har kommet på løpende bånd og gått mye bedre en forventet. (Ut fra mine forutsetninger med mye skade både i vinter og i våres) Og plutselig fikk jeg meg et skikkelig slag i trynet.


Nå får jeg likevel sjansen til å løpe både mellom og lang på VM. Og de mulighetene skal jeg ta godt vare på, det er i alle fall ingen tvil om.

I dag ble Norges VM-lag offentliggjort . Les om uttaket her:

”Norge har tatt ut 12 løpere til VM i Strömstad, med mål om å bli beste nasjon.”

http://www.orientering.no/nyheter/sterkt-lag-med-hoye-ambisjoner/

Real langtur på raceren…(med kun ei truse i baklomma;)

IMG_1451

IMG_1478

Vi koste oss i sola på raceren denne uka. Heidi kjørte stil og hadde kun med en ekstra truse i tillegg til vindjakke og en sportsbar i baklomma…Helen var litt mer redd for å ikke ha med seg nok mat og diverse andre småting, så hun hadde derfor med seg en liten sekk.

Å sette seg på raceren og dra på skikkelig langtur over flere dager, med kun en ekstra truse i baklomma og et bankkort, er noe jeg alltid hatt lyst til å gjøre. Men skal en gjøre dette, innebærer det fort at en må bo på et litt dyrere overnattingssted, typ hotell, og spise mat ute på restaurant. Og det er noe som jeg ikke unner meg selv i hverdagen.

Men så har det seg slik at jeg for tiden bor i Halden, og mamma og pappa bor i Larkollen. Og Halden – Larkollen er ikke en så veldig lang sykkeltur på racersykkelen. Faktisk så er det ikke mer enn drøye 60 km den korteste veien. Og det som er enda bedre er at på «Skoglyveien 5 – hotellet» til mamma og pappa, er det ikke bare gratis å overnatte, der er det faktisk muligheter for å få mat også;)

Bedre kan det faktisk ikke bli! Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? At jeg kan ta en lang racer-tur til Larkollen, for så å spise god mat og overnatte, før jeg har tatt turen hjem igjen!

Denne uka fikk altså Helen, Heidi og jeg prøvd ut akkurat dette! Det ble en supertur i finværet! Vi fikk og følge av Emma på deler av turen vår fra Halen mot Larkollen. I løpet av våre to dager på racersykkelen fikk vi sett det meste av den Østfold sør sitt flotte naturlandskap. Stort sett flatt med utallig antall gårder og frodige jorder. Samt de fineste stedene lang Østfold sin kyst. Larkollen som er mitt favoritt sted;) Saltnes, Vikanen, Saltes, Fredrikstad, Gamlebyen i Fredrikstad, og flotte Halden, selvfølgelig!


 

IMG_1459

IMG_1454



IMG_1466

IMG_1465

Det var relativt fint i Vikane med strålende sol!



IMG_1480

Langs bryggekanten i Fredrikstad

IMG_1485
IMG_1484

IMG_1487

Båten over til Gamlebyen i Fredrikstad.

IMG_1488


IMG_1493

IMG_1491

Mat må en selvfølgelig ha!

IMG_1496
…også hjemme i Halden igjen.

Mange takk for en super tur jenter. Gleder meg allerede til nest tur! 🙂

Etterlengtet treningssamling

 

IMG_1435


 

Det var utrolig deilig å være tilbake på samling. Forrige uke var jeg på en fem dagers samling med landslaget i Uddevalla:) Samlingslivet er noe helt for seg slev.  Selv om noen syns det kan virke tøft å trene en haug med timer, og ha mange tøffe økter på rad, syns jeg samlingslivet et noe av det aller beste som finns.


Helt siden februar måned har jeg måtte stå over orienteirngs-tekniske samlinger med klubb og landslag. Så nå var det over fem måneder siden jeg var på samling sist. Det er en god stund siden. Så ikke rart jeg var klar for samling nå!

På samling får en servert et samlingsprogram og mange gode kvalitetsøkter på et sølvfat. Til vanlig må en stå for denne planleggingen selv. Så det er bare å forberede se og bruke treningsøktene så godt som mulig. Da kan en være sikker på at en kommer til å heve seg og at en kommer sterkere ut av treningssamlinga. Samtidig er dette en gylden mulighet til vært sammen med mange gode venner, og ha det utrolig gøy sammen. Og ikke mist utfordre hverandre og gjøre hverandre enda bedre!

Videre får en stort sett all mat servert på samlinger. Og nå som vi har med oss Ane som kokk og ansvarlig for matlagingen, er det en fare for at en forspiser seg både til lunsj og middag. Så det er bra det blir mange treningstimer på oss. Ellers ville det nok ikke gått så bra med det norske landslaget…


Denne gangen var vi og så heldig at Anders Meland var med oss et par dager.  Mindfullness og tilstedeværelse i toppidrett er viktig for å kunne prestere på topp. Og akkurat dette har Anders forsket mye på. Orientering er en sammensatt idrett hvor en må pusher seg fysisk, samtidig som en må tenke klart og gjøre gode vurderinger for å finne fram i skogen. Det kan til tider være veldig krevende å være til stede, gjøre de riktige valgene og være presis i sitt o-tekniske arbeid, når melkesyra melder seg, eller uforutsette ting oppstår. Og da er det gull å kunne diskutere sine tanker og følelser med en som har skikkelig peil på dette. En blir mer bevist på hvordan en skal takle de forskjellige situsjonene som oppstår i konkurranser og trening og får hjelp og tips til å klare å takle dette bedre. Så er det å sette disse tipsene i system og trene på dem, sånn en blir litt bedre på akkurat dette området også.


Det er uten tvil et privilegium å kunne være på samling hvor alt er tilrettelagt på den best mulig måten. En får servert to treningsøkter med super kvalitet hver dag. Fantastisk mat. (Takk Ane:)  God tid til å sove mellom øktene. Og mulighet til å diskutere teknikk og trening med de andre på laget, eller bare prate om alt mulig og ingen ting… Det er luksus!

Jeg er veldig fornøyd med utbyttet av samlinga vi nå hadde i Uddevalla! Og jeg kan endelig si at jeg et skikkelig i gang og kan trene det jeg ønsker! Så lengre jeg legger inn et par alternative treningsdager i uka.

back on track

 Venla_Ilkka Metsäla
Glade jenter i innløpet. Foto: Ilkka Metsäla

Det er lite som slår det å vinne Venla (Jukola). Å stemple på siste post, og se dine lagvenninner stå og vente på deg i oppløpet. Det var helt fantastisk! Jeg fikk endelig bekreftelsen på at jeg var alene i tet på siste etappe! Og sammen vant vi årets Venla!


Det har vært mange følelser i sving den siste tiden. Jeg har ikke fått med meg noe av vårsesongen i år, fordi jeg har vært skadet. Altfor mye skadet, og jeg har derfor vært altfor lite på kart, om spør du meg. Samtidig har jeg har giftet meg, og storkost meg de siste ukene;) Dette har jo og tatt en del tid. Men nå begynner jeg å komme til hektene og det har blitt bare mer og mer løping i treningen min:). Så jeg og flere av Halden sine ledere var usikker på hvordan formen min var, og om jeg var klar for å løpe siste etappe på Venla.

Den siste uka før Venla hadde jeg heldigvis to relativt bra høyøkter på kart. Jeg fikk bekreftet at formen var bra. Men o-teknikken var ikke helt på topp, kanskje ikke så rart etter en vårsesong hvor jeg har trent veldig lite på kart.

Men jeg fikk tilliten til å løpe siste etappe!

Sabine løp som på bestilling, stødig og bra, og var inne rett bak teten. Hollie fulgte opp med et bra løp den første delen av løpet, før hun møtte «veggen» og ikke husker stort sett av sin siste runden. Så det var imponerende at luken opp til de øvrige lagene ikke ble større. Anni, vårt finske viduner, løp som en vind! Avstanden opp til teten ble spist fortere enn vi kunne håpe på. Anni leverte et imponerende og stødig løp! Til alles glede, og sommerfulene i magen min sin store frustrasjon vekslet hun først, ikke mange sekunder foran en rekke andre lag. Blant annet Pohjantähti og Gøteborg Majorna, med flere lag jagende bak.

Jeg satt fart fra start fordi jeg ønsket å ta vare på Anni sitt lille forsprang så godt som mulig, slik at så få lag som mulig skulle få kontakt med ryggen min. Og heldigvis var det ikke så mage lag som fikk kontakt med meg. Etter 2. post var Pÿrante og jeg alene i teten. Det er jo en viss risiko med å holde en høy fart, og dette fikk jeg også erfare. Jeg gjorde en feil før  passering, og ga de andre lagene en mulighet til å rykke fra. Så passering av arena var ikke gøy. Jeg fryktet at jeg hadde gitt fra meg matchballen, men håpet og given var der enda. Så jeg kjørte på! Og tenkte, nå Mari, nå MÅ du skjerpe deg helt inn!

Og heldigvis klarte jeg å komme tilbake på et bedre spor. Jeg skjerpet meg og hadde fult fokus på kartet og kompasset mitt. Gjorde gode veivalg og holdt trykket oppe.

En har aldri kontroll på sine konkurrenter, for en løper ikke alltid samme veivalg, og min etappe var også gaflet. Så en vet aldri om man ligger i tet eller om en ligger lengre bak i rekkene. Men det merkelige er at når en er i tet, har en ofte en følelse av dette. Både på spenningen som en har i kroppen og på hvordan ”post-mannskapet” oppfører seg når en løper forbi de i skoen, for de vet jo hvordan du ligger ann….

Når jeg hadde gjort min jobb i skogen og kom inn på oppløpet, så jeg lagvenninnene mine stå og vente på meg. Og da! Da du vet du helt sikkert at du er først, og spenningen i kroppen slipper! Og du kan nyte de siste meterne på oppløpet sammen med lagvenninnene dine og glede deg over at vi var det beste laget i dag! Vi gjorde det!

Takk, alle i Halden, for en uforglemmelig opplevelse! Og spesielt til alle coolchicks, alle ledere og alle i støtteapparatet. Og ikke minst til Sabine, Hollie og Anni 😉

 

Venla 2016
Glade jenter, også før Venla stafetten.

 …mari…

I’m a married woman

Foto: Lene Bergersen

IMG_1067fix

Forrige lørdag sto jeg hvit brud. Her er vi utenfor Juvet Landskapshotell. Foto: Lene Bergersen

Det begynner å gå opp for meg at det var jeg som giftet meg forrige lørdag…med verdens flotteste mann!

Vi hadde en helt fantastisk dag. Først i Sylte kirke i Valldal, og så på Juvet Landskapshotell, sammen med flott familie og mange fantastiske venner. Været var og på vår side, med strålene sol fra blå himmel hele dagen, og med noe av den flotteste naturen som Norge har å by på, kunne ikke rammene rundt bryllupet vært noe bedre.

Det ble et drømmebryllup, akkurat som jeg hadde håpet på…

 

IMG_6520__Bård Smestad

IMG_6523fix__Bård Smestad

22

Foto: Line Barka

IMG_6560fix

IMG_6579

Fantastik vær, fantastisk natur og fantastiske folk! Foto: Bård Smestad

44

Foto: Line Barka

IMG_6631

IMG_6732

IMG_6662

IMG_6656

64

Foto: Line Barka

 

IMG_6774fix

IMG_6786

Fra festen på låven ved Juvet Landskapshotell. Alle foto, uten om et par: Bård Smestad

…og til tider en stor ut av meg selv opplevelse. Jeg tok meg selv i å tenke et par ganger. «Hvor er bruden? Oh ja, det er jo meg det.»

Det tar litt tid å fordøye en slik storslagen opplevelse. Men nå har jeg sett på så utrolig mange fine bilder fra vår store dag og fått tid til å mimre tilbake. Så nå begynner det å gå opp for meg at det var jeg som var bruden forrige lørdag og at Ola var brudgommen.

Og at jeg nå er en godt gift kvinne!

Takk for en drømme dag! Og takk til alle som var med å gjøre vår dag helt unik!

IMG_6777fix

Foto: Bård Smestad

en anderledes vår

Det er ikke så dumt å sykle i Halden heller når det er fint vær og strålende sol!


For nøyaktig tre uker siden sa det pang i den venstre leggen min. En aldri så uventet muskelavrivning eller strekk, gjorde at jeg måtte bryte min første konkurranse for i år. Dermed varte ikke vårsesongen min lengre enn 14 minutter. Utrolig kiipt, men sånt skjer visst når en har passert 30.

Dermed blir vårsesongen min ganske så anderledes enn hva jeg hadde sett for meg. Det blir ingen testløp til EM og Norwegian Sprint, ingen 10-mila og ingen desverre ingen EM i Tjekkia. Heldigvis er jeg en type som liker gjøre mye annet enn å løpe i skogen med kart og kompass. For jeg elsker å være på topptur, gå på langrenn, og sykle lange racerturer i sola. Så jeg skal nok komme meg gjennom en vårsesong selv om det blir relativt lite med løping.

IMG_0588

Det har blitt litt sykling de siste ukene på meg…og litt «tur-orienteirng» (les orientering i gå-temop) den siste uka på meg. 

Turorienteirng_sette ut poster

Dette selvfølgelig ikke er optimalt å bli skadet når sesongen setter i gang for fullt, men det er lite å gjøre med dette akkurat nå, og en må bare gjøre det beste ut situasjonen. For å se det positive i det så «slipper» jeg nå å tenke noe som helst på EM og forberede meg til dette mesterskapet. Jeg kan sitte på sidelinja og følge med på hvordan alle andre gjør det. Det er fler som syns det er litt i overkant å ha to mesterskap, EM og VM, pluss verdens-cupløp hvor en skal prestere og være i bra form på under en og samme sesong. Nå blir det helt naturlig for meg å ha mitt hovedfokus på VM og ikke noe annet.


 

Samtidig så er det en annen stor begivenhet denne våren enn EM, for min del. Jeg skal faktisk gifte meg! Bryllupet var selvfølelig nøye timet inn orientiengens sesongplan, så det er ikke uten grunn at datoen for bryllupet til Ola og meg er helgen etter EM. Da ville det uansett vært naturlig å ta en liten pust i bakken uansett. Men selv om det ikke blir noen EM på meg i vår så har jeg likevel noe stort å se fram til…og akkurat det er faktisk ganske så godt kjenner jeg akkurat nå. Det har vært litt planleggning og organisering allerede med bryllupet og nå kan jeg bare kose meg med resten av forberedelsene i ro og mak, uten at jeg føler at det går på beskosning av mine forbredelser til EM eller andre konkurranser denne våren.


 

For ikke å snakke om forrige helg! Det må ha vært den beste helgen noen sinne…Da var det nemlig duket for mitt utdrikkningslag! Jeg hadde en aldri så liten anelse om at det kunne bli denne helgen. Men så var det plutselig en god del ting som tilsa noe annet, så jeg ble faktisk overrasket når x-antall helt fantastiske jenter troppet opp i Halden sentrum.

IMG_0562

Jeg i mitt ess forrige lørdag! alt kler den smukke… eller?  foto: Lene Bergersen

984070_10157105647635221_1483755244422433359_n

Og vi koste oss i sola…  foto: Lene Bergersen

12938265_10157105647605221_3140418634803488464_n

Hele gjengen 😉  (foto: kjenning av min storesøster)

Takk for en fantastisk dag alle sammen! Gleder meg virkelig til den første helgen i juni for dag blir det storslagen fest med alle sammen, pluss masse familie, og andre gode venner!

Så jeg får se om denne våren legger ut noe mer på hjemmesiden min om mine forberedelser til bryllupet som skal vøre den første helgen i juni, uten å avsløre for mye.

Orienterings VM på hjemmebane

Foto: Erik Borg / meg i de flotte mosse-fargene grønt og gult, den gangen jeg løp for Østfoldklubben OK Moss

I 2019 vil det bli orienterings VM på hjemmebane! Ikke nok med at Norge får nok et orienteings VM, men VM kommer til å bli avholdt i naboterrenget hvor jeg lærte meg å orientere.

Det vil utvilsomt bli en stor orienteringsfest i Østfold om kommende tre år. Det skal bli stas å vise fram Østfold sitt beste orienteringsterreng. Østfold kommer til å by på utfordrende og krevende løyper for verdens beste orienteirngsløpere. Det blir og stas å vise hele Norge og hele orienterings verden hvor fantastisk flott terreng som finnes i Østfold. Et nytt VM på hjemmebane vil være med på åskape blest og oppmerksomhet rundt orienteringsidretten. Det hadde vært så gøy om arrangementet kunne blitt en orienteringsfest hvor søkelys på orieteringsidretten for alvor tok seg opp, og flere av Norges befolkning fikk øynene opp for denne fantastiske idretten.

Foreløpig er det tre store terrengområder som er sperret for det kommende VM i 2019. Deler av det sperrede terrenget som med stor sannsynlighet kan bli brukt er naboterrenget til gode gamle kjente omgivelser hvor jeg har vokst opp med kart og kompass i hånda. OK Moss sitt orienterings terreng Våler Varde, kan vel sies å være pappa sitt favoritt terreng i «Mossemarka», og her har jeg har trent mine timer på kart her som jenteløpet og jr. løper. Dette terrenget ligger ikke langt unna det største sperrede terrengområdet.

Om jeg kommer til å kjempe om de gjeve medaljene i 2019 er heller meget usikkert. Alderen tikker, og det er mye annet som jeg også gjerne skulle ha gjort og opplevd…Så om jeg kommer til å satse vider er enda usikkert. Men jeg kommer utvilsomt til å bidra på min måte…Muligens kommer jeg til å bidra fra sidelinjen i en eller annen form. Vi får se.

Jeg gleder meg over orientiengsfest i mine hjemmelaget trakter om tre år!

Her er linker til et par saker som har vært på Orientering.no om at Østfold er tildelt VM i 2019:

Kjempestas

Norge tildelt orienterings vm