Mari, hvorfor er du med på dette?

Ja, hvorfor er du egentlig med på NM-stafett i langrenn Mari?
Et meget godt spørsmål. Som jeg slev sliter med å svare på.

I bunn og grunn elsker jeg å trene, konkurrere og mye utfordringer. Så derfor var det rimelig lett å overtale meg til å være med på NM-stafett, selv om det innebærer ski på beina og en konkurranseform jeg vanligvis ikke er med på. Men det å kunne være en del av et lag og gjøre noe jeg syns er fantastisk gøy, det la heller ingen demper på at det var rimelig lett å overtale meg.

Men det er og et viktig poeng at jeg savner det å kunne satse og ha et konkret mål å jobbe mot. Jeg har flere ganger etter at jeg la opp sittet på jobb, og sett at klokka har nærmet seg 16:00 og spurt meg selv: Hva skal jeg gjøre i dag? Skal jeg jobbe noen timer til? Skal jeg dra hjem å trene? Eller skal jeg faktisk dra på kino eller cafe? Hm… Plutselig hadde jeg altfor mange valg.
Jeg er ikke vant til å ha noe valg. For tidligere jeg har hatt et mål, og det har innebæret at jeg aldri har stilt meg akkurat det spørsmålet for jeg har alltid hatt et konkret svar å komme med: Du skal gjøre det som er best for at du skal kunne må målet ditt: Om å bli så god som mulig. Som oftest er derfor svaret trening, ev. hvile om kroppen har fått nok av trening. Men sånn er det ikke leger og det har av og til vært frustrerende. For jeg har ikke lengre en plan eller «retningslinje» å leve etter.

Så når jeg i desember sa ja til å gå NM-stafett nå i helga. Har jeg «endelig» hatt en «retningslinje» å leve etter og en liten plan for hva jeg bør gjøre hver dag i forhold til trening. Jeg har trent relativt bra i forhold til hvilken tid jeg har hatt til disposisjon med full jobbing. Og jeg har trent en til to hardøkter på ski, en styrke-økt på overkroppen, og noen langturer i uka.

Og jeg har faktisk levd med troa på at jeg kom til å gå rimelig bra på NM-stafetten også, for jeg er jo i relativt god form…løpsform ja.
Men jeg innså faktisk i dag, etter å ha sett på TV sendinger fra de andre NM-distansene på Lyngna, at det ikke er sikkert at langrennsformen er blitt så veldig god selv om jeg har trent en del på ski og prøvd å bli litt sterk i overkroppen de siste 6 ukene. Jeg syns nemlig de gikk j..lig fort på ski! Og jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at det nivået der, det har jeg absolutt ingen ting å stille opp med. 😬.


Men det skal uansett være bli gøy å være med !

Tilbakeblikk på 2016

cropped-MariFasting_Shoot-54-e1444344295968.jpg

Bilde Phuong Costello

2016 var et begivenhetsrik år. Og året for viktige hendelser og opplevelser jeg aldri vil glemme.  2016 var nemlig året jeg giftet meg, og mitt siste år som satsende o-løper, (i alle fall for nå)

Jeg grep muligheten og valgte å flytte fra Trondheim til Halden for å gjør forberedelsene fram mot VM i Strømstad så optimale som mulig. Å være proff o-løper i Halden i over et år, håpet jeg skulle gjøre meg til en bedre og mer stabil o-løper. Spesielt o-teknisk. Samtidig ønsket jeg å bli en bedre løper og dro derfor til Sør-Afrika for å få løpetrening kombinert med høydetrening som et kick-start på 2016 sesongen.

img_8163
img_2190
img_8193
img_8338
p1140030
Gode minner fra Sør-Afrika

Dessverre ble ikke turen til Sør-Afrika like vellykket som jeg hadde  håpet. En mindre skade i hamstrings ble til en ganske så stor skade pga. for mye løping for min del. Dermed ble vintertreninga i Halden ikke som jeg hadde sett for meg. Veldig lite løping og dermed marginalt med o-teknisk trening gjorde at jeg ikke fikk opparbeidet meg den stabile o-tekniske erfaringa jeg hadde håpet å få.

Det at jeg ikke fikk være med på EM i slutten av mai, føltes ikke som noe offer, da jeg skulle gifte meg uken etter. Jeg hadde nok med å glede meg og med alle forberedelser som skulle være i boks før bryllupet.

Bryllupshelgen, første helgen i juni, på juvet Landskapshotell, ble bedre enn vi kunne drømt om. Sol fra strålende himmel! Snø på fjelltoppene! Og grønt og fint i Valldal!  Samt de beste folkene vi kjenner samlet for å feire oss.

Familie og venner stilte opp for å gjøre dagen vår uforglemmelig og vi er så takknemlig for all hjelp og alle som reiste den lange veien til Valldal.

Foto: Lene Bergersen
IMG_6583

44

64
IMG_6777fix
Bryllupet til Ola og meg var helt fantastisk. 

Etter bryllup var det til for en liten ukes bryllupsreise i noe av det flotteste Norge har å by på, Romsdalen og…. samtidig som sola fortsatte å skinne på blå himmel.

Etter bryllupsreisa kunne jeg løpe såpass mye at jeg var klar for å være med på orienterings konkurranser igjen. Og jeg rakk akkurat å få med meg Venla-stafetten! Heldigvis var jeg i god form og skikkelig sugen på å konkurrere, så slev med meget lite relevant trening i forkant, prestere jeg bra på Venla. Sammen med de andre Halden-jentene klarte vi å vinne stafetten! Noe som for min del må sies å være årets høydepunkt i o-løypa!

Venla 2016

Venla_Ilkka Metsäla

Årets høydepunkt for min del i o-løpya var uten tvil seieren i Venla med Halden jentene!

Men jeg slet med å finne den o-tekniske flyten og selvtilliten i o-løypa i løpet av sommeren og i forberedelsene mot VM. Så når jeg sto opp startstreken under  VM i sommer var jeg ikke trygg på at mine egne ferdigheter var gode nok. Jeg prøvde derfor å ta noen innersvinger og klarte ikke holde hodet kaldt når det gjaldt som mest. Dermed ble VM en enorm nedtur for meg i år. Jeg vet i ettertid at jeg var i god form og at jeg var mer enn god nok for å ta medalje å de på mellomdistansen og på langdistansen. Dette viste jeg ved at jeg store deler av mine løp hadde like bra fart som de som tok medalje. Derfor burde jeg på bakgrunn av min rutine, og tidligere erfaringer, taklet situasjonen bedre. Slev med en trenings vinter uten noe særling med løping og med lite o-teknisk trening i løpet av sesongen.

 

STROEMSTAD/SWEDEN, 25.08.2016 - Mari Fasting (NOR, 7th), captured during the Long distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Stroemstad East, Stroemstad/Sweden. copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger
STROEMSTAD/SWEDEN, 25.08.2016 – Mari Fasting (NOR, 7th), captured during the Long distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Stroemstad East, Stroemstad/Sweden.
copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger
STROEMSTAD/SWEDEN, 23.08.2016 - Mari Fasting (NOR, 9th), captured during the Middle distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Tanum, Stroemstad/Sweden. copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger
STROEMSTAD/SWEDEN, 23.08.2016 – Mari Fasting (NOR, 9th), captured during the Middle distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Tanum, Stroemstad/Sweden.
copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger

DSC_1120

DSC_1132

Selv om ikke årets VM ble den store suksessen for min del, er det ingen tvil om at vi storkoste oss på banketten, og at vi hadde det sprekeste antrekket 😉

På grunn av årets VM ble en stor nedtur i år, så finnes det fremdeles er en liten gnist inni meg som ikke har lagt tanken på VM Østfold 2019 helt dø…

…men i 2017 vil jeg prioritere annerledes. Jeg vil i bruke mer tid på  familie, venner, andre fritidsaktiviteter og en normal jobb. Jeg elsker å trene og føle at jeg er i god form, så det er nok ikke så umulig at jeg slenger meg med på en eller annen morsom konkurranse. 😉

…mari…

Hva nå Mari?

img_2548

Klatring i Ishoel, Ola leder ann… (foto Bård Smestad)

Nå er det offisielt at jeg har lagt opp. Så jeg har ikke lengre en detaljert plan for hva morgendagen skal bringe. Når jeg skal stå opp, når jeg skal spise og når jeg skal trene første 1. Når jeg skal slappe av, og når jeg skal forberede meg til dagens 2. økt. Samt når jeg av og til skal gjør noe annet enn å trene, spise og sove. Derfor er det en smule uvant å ikke vite eksakt hva du skal skal bruke den neste dagen til.

Jeg har begynt å jobbe igjen og stort sett er jeg på jobb, på Byggesakskontoret, alle hverdager fra åtte til rundt kl. 16. Men etter middagen er fortært så dukker alltid spørsmålet opp:

Hva nå Mari? 

Skal jeg ta på meg joggeskoa? Skal jeg trene? Eller skal jeg sette meg på sofaen? Eller skal jeg finne på noe helt annet? Dra på kafe?

Fra å alltid ha et konkret mål å jobbe mot, og vite eksakt hva som venter rundt neste sving, så står jeg nå med blanke ark. Jeg har muligheten til å gjøre alt! Og absolutt ingen ting! Så what to do!

img_2586
img_2598

Jeg leder opp…

img_2604

Bård går ned…;)
Klatring ved Ishoel. (foto Bård Smestad)


img_2666

Klatring på Hardmoen. (foto Bård Smestad)

Jeg har derfor begynt å gjøre noe av det jeg følte jeg ikke hadde tid til når jeg satset. Å klatre! Da handlet det stort sett om å gjennomføre trening som gjorde meg til en bedre utholdenhets-utøver, men dette fokuset må jeg ikke ha lenger! Så de siste to månedene har jeg klatret omtrent like mye som jeg har gjort de siste ti årene! Og det er så utrolig gøy. Spesielt nå som jeg nesten klarer å klatre en halv grad vanskeligere for hver gang jeg klatrer. Opprettholder jeg denne progresjonen, hadde det jo vært helt fantastisk.  😉  Men jeg vet at det er umulig, da en begynner å stangere fort når en kommer bort i 7 tallet på klatreskalaen.

Og selv om det er litt vanskelig å innrømme det så trives jeg relativt bra med det nye livet for øyeblikket!

Men det som har vært ganske så vanskelig er å klare å slappe av med god samvittighet. Ikke få dårlig samvittighet fordi du ikke trener en dag. Det at du prioriterer å gå ut og spise etter jobb og faktisk ikke gjør mye annet som er fornuftig. Du har liksom i deg at du skal trene, og må ut! Men det er lov å gjøre andre ting og.


img_2864

img_2865

Klatring inne på Orkanger. (foto Bård Smestad)

Velkommen til et nytt liv Mari!

 

Fjelluft, balsam for sjelen…

Her er en litt sneak peak på en av de flotteste treningsdagene mine sammen med Ola og Alexandre i Beaufortine (fjellheimen ved Beaufort).  Video: Ola og Alexandre

Jeg elsker naturen og spesielt bratte majestetiske fjell! Så når jeg skal ha rikelig med mengdetrening, koble av og lade de mentale batteriene er det ikke noe bedre sted å være enn i fjellet. Og jo brattere og flottere desto bedre. Derfor reiste jeg og Ola direkte fra mine uttaksløp i Sverige til Swiss-O-week (SOW), og Engadin.

I Engadin var jeg med på fire flotte oreinteirngsløp i fjellet. Noen gikk rett over tregrensa og noen rett under tregrensa. Det er alltid spesielt å være med på SOW når løpene går i så fantastisk omgivelser som det er rundt St. Moritz. Det ene bratte fjellmassivet overgår det neste. Ingen ting er bedre enn å sitte i sola på en fjelltopp og se utover enda brattere og flottere fjell, daler og breer. Og det nest beste er å sitte og se opp på de massive fjellene og den dramatiske naturen, og drømme seg bort…

 

IMG_1737

Start dag 3, ved Diavolezza, Helt fantastiske omgivelser! Foto: SOW

IMG_1784

Orientering i skogen med steinete bunn var det og… Foto: SOW

IMG_1744

IMG_1750

Det ble og en fin og lang sykkeltur i St. Moritz med Silje og Beat:)

IMG_1782

Vi måtte og selvfølgelig ta en sviptur til Livigno, spise fantastisk pizza, is og shoppe!

Etter fine dager i St. Moritz og Engadin, reiste vi videre til de franske Beaufort fjellene. Vi har noen helt fabelaktige franske venner, som vi lånte Chalet (hytta) til en liten uke. Der storkoste vi oss. Med lange løpeturer og klatresti og litt snø og gåing på bre.

Den første dagen i de franske alpene løp vi fra Alexandre sine foreldres bosted, Granier, til Jerome sitt Chaletet (hytta) til Alexandre sin bror, som ligger ved et lite pass ovenfor Beaufort. En løpetur på 24 km og nesten 2000 høydemeter. En treningsøkt du definitivt kjenner i beina etterpå. Spesielt når du har en fjellgeit fra Frankrike som ikke legger noen som helst demper på farta. Men det var helt fantastiske omgivelser og sol fra blå himmel hele turen. Og når vi kom fram til Chaletet, var lunsjen klar! Samt at både vår bil og all bagasje var og vel framme på Chalet vi skulle bo på de kommende dagene:)

 

IMG_1853

IMG_1852

IMG_1850

IMG_1869

 

IMG_1875

IMG_1904

Vi hadde og en veldig fin «hvile-dag! i en morsom via ferrata rute like ved Chalet vi bodde i. Veldig morsomt med monkey-bridgen:)

IMG_1928
IMG_1932

På vei opp til Aguille de Glacier. Kom ikke oss helt til toppen denne gangen, pga. tåke, pluss at vi var nok litt for mye tids-optimister denne gangen.

Vi storkoste oss på tur i de franske alpene…og kommer garantert igjen:)

Real langtur på raceren…(med kun ei truse i baklomma;)

IMG_1451

IMG_1478

Vi koste oss i sola på raceren denne uka. Heidi kjørte stil og hadde kun med en ekstra truse i tillegg til vindjakke og en sportsbar i baklomma…Helen var litt mer redd for å ikke ha med seg nok mat og diverse andre småting, så hun hadde derfor med seg en liten sekk.

Å sette seg på raceren og dra på skikkelig langtur over flere dager, med kun en ekstra truse i baklomma og et bankkort, er noe jeg alltid hatt lyst til å gjøre. Men skal en gjøre dette, innebærer det fort at en må bo på et litt dyrere overnattingssted, typ hotell, og spise mat ute på restaurant. Og det er noe som jeg ikke unner meg selv i hverdagen.

Men så har det seg slik at jeg for tiden bor i Halden, og mamma og pappa bor i Larkollen. Og Halden – Larkollen er ikke en så veldig lang sykkeltur på racersykkelen. Faktisk så er det ikke mer enn drøye 60 km den korteste veien. Og det som er enda bedre er at på «Skoglyveien 5 – hotellet» til mamma og pappa, er det ikke bare gratis å overnatte, der er det faktisk muligheter for å få mat også;)

Bedre kan det faktisk ikke bli! Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? At jeg kan ta en lang racer-tur til Larkollen, for så å spise god mat og overnatte, før jeg har tatt turen hjem igjen!

Denne uka fikk altså Helen, Heidi og jeg prøvd ut akkurat dette! Det ble en supertur i finværet! Vi fikk og følge av Emma på deler av turen vår fra Halen mot Larkollen. I løpet av våre to dager på racersykkelen fikk vi sett det meste av den Østfold sør sitt flotte naturlandskap. Stort sett flatt med utallig antall gårder og frodige jorder. Samt de fineste stedene lang Østfold sin kyst. Larkollen som er mitt favoritt sted;) Saltnes, Vikanen, Saltes, Fredrikstad, Gamlebyen i Fredrikstad, og flotte Halden, selvfølgelig!


 

IMG_1459

IMG_1454



IMG_1466

IMG_1465

Det var relativt fint i Vikane med strålende sol!



IMG_1480

Langs bryggekanten i Fredrikstad

IMG_1485
IMG_1484

IMG_1487

Båten over til Gamlebyen i Fredrikstad.

IMG_1488


IMG_1493

IMG_1491

Mat må en selvfølgelig ha!

IMG_1496
…også hjemme i Halden igjen.

Mange takk for en super tur jenter. Gleder meg allerede til nest tur! 🙂

Etterlengtet treningssamling

 

IMG_1435


 

Det var utrolig deilig å være tilbake på samling. Forrige uke var jeg på en fem dagers samling med landslaget i Uddevalla:) Samlingslivet er noe helt for seg slev.  Selv om noen syns det kan virke tøft å trene en haug med timer, og ha mange tøffe økter på rad, syns jeg samlingslivet et noe av det aller beste som finns.


Helt siden februar måned har jeg måtte stå over orienteirngs-tekniske samlinger med klubb og landslag. Så nå var det over fem måneder siden jeg var på samling sist. Det er en god stund siden. Så ikke rart jeg var klar for samling nå!

På samling får en servert et samlingsprogram og mange gode kvalitetsøkter på et sølvfat. Til vanlig må en stå for denne planleggingen selv. Så det er bare å forberede se og bruke treningsøktene så godt som mulig. Da kan en være sikker på at en kommer til å heve seg og at en kommer sterkere ut av treningssamlinga. Samtidig er dette en gylden mulighet til vært sammen med mange gode venner, og ha det utrolig gøy sammen. Og ikke mist utfordre hverandre og gjøre hverandre enda bedre!

Videre får en stort sett all mat servert på samlinger. Og nå som vi har med oss Ane som kokk og ansvarlig for matlagingen, er det en fare for at en forspiser seg både til lunsj og middag. Så det er bra det blir mange treningstimer på oss. Ellers ville det nok ikke gått så bra med det norske landslaget…


Denne gangen var vi og så heldig at Anders Meland var med oss et par dager.  Mindfullness og tilstedeværelse i toppidrett er viktig for å kunne prestere på topp. Og akkurat dette har Anders forsket mye på. Orientering er en sammensatt idrett hvor en må pusher seg fysisk, samtidig som en må tenke klart og gjøre gode vurderinger for å finne fram i skogen. Det kan til tider være veldig krevende å være til stede, gjøre de riktige valgene og være presis i sitt o-tekniske arbeid, når melkesyra melder seg, eller uforutsette ting oppstår. Og da er det gull å kunne diskutere sine tanker og følelser med en som har skikkelig peil på dette. En blir mer bevist på hvordan en skal takle de forskjellige situsjonene som oppstår i konkurranser og trening og får hjelp og tips til å klare å takle dette bedre. Så er det å sette disse tipsene i system og trene på dem, sånn en blir litt bedre på akkurat dette området også.


Det er uten tvil et privilegium å kunne være på samling hvor alt er tilrettelagt på den best mulig måten. En får servert to treningsøkter med super kvalitet hver dag. Fantastisk mat. (Takk Ane:)  God tid til å sove mellom øktene. Og mulighet til å diskutere teknikk og trening med de andre på laget, eller bare prate om alt mulig og ingen ting… Det er luksus!

Jeg er veldig fornøyd med utbyttet av samlinga vi nå hadde i Uddevalla! Og jeg kan endelig si at jeg et skikkelig i gang og kan trene det jeg ønsker! Så lengre jeg legger inn et par alternative treningsdager i uka.

årets påske på godt og vondt

12891100_10153310442215518_5315637302275181872_o
foto: Sindre Jansson Haverstad

Denne påskeferien ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, og har vært en liten berg- og dalbane på godt og vondt. Jeg har for det første, som mange andre denne påske opplevd mye av hva norsk natur, vær og vind har å by på. Og for det andre har min kropp og topp (les hodet) vært på topp og på bunn. Men det er vel sånn livet skal være. Uten dårlig vær, eller noen nedturer, setter en ikke riktig stor pris på alle oppturene

Det har egentlig blitt en fast tradisjon for meg at i påska da er det kun ski som gjelder, og da toppturer primært! Bra trening i fantastiske omgivelser, samtidig som en kan sitte i påskesola og nyte livet…

Men årets påske ble ikke helt sånn…

Først var meningen var at Ola og jeg skulle være med på Romsdal Rando, som Ola Hovdenak er i bresjen og arrangerer. Men da ingen av oss var i stand til å delta tenkte vi at det ville være gøy å gå en ordentlig topptur og heie på!

Men når det regner, er skikkelig sugeføre under tregrensa og det blåste relativt mye over tregrensa, da ble det kun et par heiarop fra oss to. Vi hjalp derfor heller til med å spise opp deltager-suppe på konkurransens matstopp;)

Men kred til et meget bra arrangement i utrolig dårlig værforhold.

På leting etter godvær i påska endte vi til slutt med å kjøre mot Sogndal. Hvor yr viste at det skulle være lysere og finere vær:) Men så ble det et aldri å lite ufrivillig stopp i Stranda (les lade problem -teslaen trives dårlig på Vestlandet der det er veldig få «hurtigladere») og dermed ble det en tur innom anlegget i nokså hustrig vær.

Jeg var negativ til dette i starten da jeg hater å fryse. Men tror du ikke at stranda har Gondol! Helt utrolig! Ikke visste jeg at et så lite sted hadde dette! Fantastik! Så da fikk vi noen brukbare timer i bakken;) og jeg fikk øvd meg på å stå op ski også;)

Utpå dagen hadde yr endret på værvarslet sitt og det så ikke så galt ut på Sunnmøre likevel de neste dagene. Så vi endret til plan A og kjørte til Kleppane hvor Bård sin mor er fra og han dermed har et meget koselig hus til disposisjon (hvor jeg har hatt fler drømmepåsker tidligere år)


12794854_10153310443610518_2712905731114612955_o_bård

12719191_10153310443625518_1583529412557721059_o_bård

Kleppane på Sunnmøre. Foto over: Bård Smestad

Bård på Kleppane_sindre

foto: Sindre Jansson Haverstad

IMG_0222

Slev om det ikke var striregn på Sunnmøre lot godværet vente litt på seg. Så det ble et par dager med litt innevær, kos og shopping. Noen intervall-økter på kjente grus stier på Kleppane, og en lokal topptur i regnværet på Laupsipa, før vi fikk oss en ordentlig topptur.


Det var meldt godvær på onsdagen, så vi gikk fra Urke til Patchellhytta i gårvær og dårlig sikt tirsdag. Jeg turte vel ikke å håpe alt for mye på storslagen suksess og fantastisk toppturforhold, men alltid morsomt å gå på tur nye steder, så jeg var gira på tur til Patchellhytta.

IMG_0285

Kjent å ha kompass på klokka, så en vet hvilken retning en skal gå når det er dårlig vær og null sikt.

IMG_0279

Det var Sindre som kom med den geniale ideen at vi skulle prøve å få med oss soloppgangen, og vår første glimt av ordenlig sol på en stund, på selve toppen av Slogen. Når sola står opp 6:48 ville det si at vi måtte begynne å gå fra Patchellhytta i 4-tiden. Som sagt så gjort…

Og vi angret ikke et sekund på den avgjørelsen. Vi hadde en utrolig fin tur opp mot Slogen, selv om sola lot vente på seg. Bare se bildene fra denne dagen!

Etter å ha tatt en liten pause på toppen og kjørt ned fra Slogen i helt supre pudderforhold. Var gutta mildt sagt ivrig på å ”claim” alle nedkjøringen av Slogen, så da ble det nok en tur opp på toppen!

12440642_10153310443805518_8604848494407920074_o_bård

12901421_10153310443970518_9049175798073737570_o_bård

12719231_10153310444085518_187772897376986913_o_bprd

12898264_10153310453470518_5665054618306156578_o_bård
12885868_10153310444265518_496318412650565441_o_bård

foto: Bård Smestad

Så bare det tilbake på hytta for en skikkelig god lunsj og en liten pust i bakken. Heldigvis.

Men det stoppet ikke der…Bård hadde planlagt at dagens andre topptur skulle gå opp på Smørskredtid, for han skulle kjøre den midtre renna denne dagen. (forholdene var perfekte for å gjøre akkurat dette) Samtidig hadde vi observert at tre finske ”skivenner” hadde valgt seg ut akkurat denne renna i dag. Og kommet Bård i forkjøpet, til hans store fortvilelse. Så etter hvert var det bare å kjøre på for en ny tur.

IMG_0366

12898291_10153310444445518_739046513677132490_o

12671771_10153310444480518_2776230274440596394_o_bård

foto over: Bård Smestad
IMG_0377

FullSizeRenderIII

Plukket mange høydemeter denne dagen, for å så det sånn;)


Etter en braksuksess av en dag på Sunnmøre bar det sørover for min del. Til en forandring hadde jeg hadde nemlig denne påsken beste meg for å ta den siste delen av påsken med o-sko på bena og kart og kompass i hånda, framfor ski og staver. I og med at jeg nå var på gang med opptrappingen av løpinga etter mye alternativ trening, ønsket jeg også å komme i gang med orienteringen og syns det var bra å få med seg noen ordentlige o-løp på tampen av påsken.

Jeg reise derfor til Uddevalla for å være med på de siste løpene av five-o. Alt var vel og bra og jeg gledet meg skikkelig til å løpe o-løp igjen. Hadde til og med litt sommerfulger i magen fordi det var så lenge siden sist. Men etter drøye 10 minutter løping smalt i den venstre leggen min… Resultatet ble ei godkänd og GUBBVAD, med store bokstaver! Altså en brå og brutal avslutning på påska.

IMG_0420

IMG_0458

Dermed blir det noen dager med fullstendig avlastning på leggen min, og humping rundt på krykker, før jeg kan begynne med en måneds tid med kun alternativ trening…Kanskje det ligger noe i ordtaket ”never change a winning team”…eller ”never change a winning recipe” som jeg føler et tilfelle mitt denne påska. Så nå er det bare å smøre seg med tolmodighet og ta fatt på enda flere uker med alternativ trening…

For det er jo i motbakke at det går oppover 🙂

…mari…