Etterlengtet treningssamling

 

IMG_1435


 

Det var utrolig deilig å være tilbake på samling. Forrige uke var jeg på en fem dagers samling med landslaget i Uddevalla:) Samlingslivet er noe helt for seg slev.  Selv om noen syns det kan virke tøft å trene en haug med timer, og ha mange tøffe økter på rad, syns jeg samlingslivet et noe av det aller beste som finns.


Helt siden februar måned har jeg måtte stå over orienteirngs-tekniske samlinger med klubb og landslag. Så nå var det over fem måneder siden jeg var på samling sist. Det er en god stund siden. Så ikke rart jeg var klar for samling nå!

På samling får en servert et samlingsprogram og mange gode kvalitetsøkter på et sølvfat. Til vanlig må en stå for denne planleggingen selv. Så det er bare å forberede se og bruke treningsøktene så godt som mulig. Da kan en være sikker på at en kommer til å heve seg og at en kommer sterkere ut av treningssamlinga. Samtidig er dette en gylden mulighet til vært sammen med mange gode venner, og ha det utrolig gøy sammen. Og ikke mist utfordre hverandre og gjøre hverandre enda bedre!

Videre får en stort sett all mat servert på samlinger. Og nå som vi har med oss Ane som kokk og ansvarlig for matlagingen, er det en fare for at en forspiser seg både til lunsj og middag. Så det er bra det blir mange treningstimer på oss. Ellers ville det nok ikke gått så bra med det norske landslaget…


Denne gangen var vi og så heldig at Anders Meland var med oss et par dager.  Mindfullness og tilstedeværelse i toppidrett er viktig for å kunne prestere på topp. Og akkurat dette har Anders forsket mye på. Orientering er en sammensatt idrett hvor en må pusher seg fysisk, samtidig som en må tenke klart og gjøre gode vurderinger for å finne fram i skogen. Det kan til tider være veldig krevende å være til stede, gjøre de riktige valgene og være presis i sitt o-tekniske arbeid, når melkesyra melder seg, eller uforutsette ting oppstår. Og da er det gull å kunne diskutere sine tanker og følelser med en som har skikkelig peil på dette. En blir mer bevist på hvordan en skal takle de forskjellige situsjonene som oppstår i konkurranser og trening og får hjelp og tips til å klare å takle dette bedre. Så er det å sette disse tipsene i system og trene på dem, sånn en blir litt bedre på akkurat dette området også.


Det er uten tvil et privilegium å kunne være på samling hvor alt er tilrettelagt på den best mulig måten. En får servert to treningsøkter med super kvalitet hver dag. Fantastisk mat. (Takk Ane:)  God tid til å sove mellom øktene. Og mulighet til å diskutere teknikk og trening med de andre på laget, eller bare prate om alt mulig og ingen ting… Det er luksus!

Jeg er veldig fornøyd med utbyttet av samlinga vi nå hadde i Uddevalla! Og jeg kan endelig si at jeg et skikkelig i gang og kan trene det jeg ønsker! Så lengre jeg legger inn et par alternative treningsdager i uka.

back on track

 Venla_Ilkka Metsäla
Glade jenter i innløpet. Foto: Ilkka Metsäla

Det er lite som slår det å vinne Venla (Jukola). Å stemple på siste post, og se dine lagvenninner stå og vente på deg i oppløpet. Det var helt fantastisk! Jeg fikk endelig bekreftelsen på at jeg var alene i tet på siste etappe! Og sammen vant vi årets Venla!


Det har vært mange følelser i sving den siste tiden. Jeg har ikke fått med meg noe av vårsesongen i år, fordi jeg har vært skadet. Altfor mye skadet, og jeg har derfor vært altfor lite på kart, om spør du meg. Samtidig har jeg har giftet meg, og storkost meg de siste ukene;) Dette har jo og tatt en del tid. Men nå begynner jeg å komme til hektene og det har blitt bare mer og mer løping i treningen min:). Så jeg og flere av Halden sine ledere var usikker på hvordan formen min var, og om jeg var klar for å løpe siste etappe på Venla.

Den siste uka før Venla hadde jeg heldigvis to relativt bra høyøkter på kart. Jeg fikk bekreftet at formen var bra. Men o-teknikken var ikke helt på topp, kanskje ikke så rart etter en vårsesong hvor jeg har trent veldig lite på kart.

Men jeg fikk tilliten til å løpe siste etappe!

Sabine løp som på bestilling, stødig og bra, og var inne rett bak teten. Hollie fulgte opp med et bra løp den første delen av løpet, før hun møtte «veggen» og ikke husker stort sett av sin siste runden. Så det var imponerende at luken opp til de øvrige lagene ikke ble større. Anni, vårt finske viduner, løp som en vind! Avstanden opp til teten ble spist fortere enn vi kunne håpe på. Anni leverte et imponerende og stødig løp! Til alles glede, og sommerfulene i magen min sin store frustrasjon vekslet hun først, ikke mange sekunder foran en rekke andre lag. Blant annet Pohjantähti og Gøteborg Majorna, med flere lag jagende bak.

Jeg satt fart fra start fordi jeg ønsket å ta vare på Anni sitt lille forsprang så godt som mulig, slik at så få lag som mulig skulle få kontakt med ryggen min. Og heldigvis var det ikke så mage lag som fikk kontakt med meg. Etter 2. post var Pÿrante og jeg alene i teten. Det er jo en viss risiko med å holde en høy fart, og dette fikk jeg også erfare. Jeg gjorde en feil før  passering, og ga de andre lagene en mulighet til å rykke fra. Så passering av arena var ikke gøy. Jeg fryktet at jeg hadde gitt fra meg matchballen, men håpet og given var der enda. Så jeg kjørte på! Og tenkte, nå Mari, nå MÅ du skjerpe deg helt inn!

Og heldigvis klarte jeg å komme tilbake på et bedre spor. Jeg skjerpet meg og hadde fult fokus på kartet og kompasset mitt. Gjorde gode veivalg og holdt trykket oppe.

En har aldri kontroll på sine konkurrenter, for en løper ikke alltid samme veivalg, og min etappe var også gaflet. Så en vet aldri om man ligger i tet eller om en ligger lengre bak i rekkene. Men det merkelige er at når en er i tet, har en ofte en følelse av dette. Både på spenningen som en har i kroppen og på hvordan ”post-mannskapet” oppfører seg når en løper forbi de i skoen, for de vet jo hvordan du ligger ann….

Når jeg hadde gjort min jobb i skogen og kom inn på oppløpet, så jeg lagvenninnene mine stå og vente på meg. Og da! Da du vet du helt sikkert at du er først, og spenningen i kroppen slipper! Og du kan nyte de siste meterne på oppløpet sammen med lagvenninnene dine og glede deg over at vi var det beste laget i dag! Vi gjorde det!

Takk, alle i Halden, for en uforglemmelig opplevelse! Og spesielt til alle coolchicks, alle ledere og alle i støtteapparatet. Og ikke minst til Sabine, Hollie og Anni 😉

 

Venla 2016
Glade jenter, også før Venla stafetten.

 …mari…

Orienterings VM på hjemmebane

Foto: Erik Borg / meg i de flotte mosse-fargene grønt og gult, den gangen jeg løp for Østfoldklubben OK Moss

I 2019 vil det bli orienterings VM på hjemmebane! Ikke nok med at Norge får nok et orienteings VM, men VM kommer til å bli avholdt i naboterrenget hvor jeg lærte meg å orientere.

Det vil utvilsomt bli en stor orienteringsfest i Østfold om kommende tre år. Det skal bli stas å vise fram Østfold sitt beste orienteringsterreng. Østfold kommer til å by på utfordrende og krevende løyper for verdens beste orienteirngsløpere. Det blir og stas å vise hele Norge og hele orienterings verden hvor fantastisk flott terreng som finnes i Østfold. Et nytt VM på hjemmebane vil være med på åskape blest og oppmerksomhet rundt orienteringsidretten. Det hadde vært så gøy om arrangementet kunne blitt en orienteringsfest hvor søkelys på orieteringsidretten for alvor tok seg opp, og flere av Norges befolkning fikk øynene opp for denne fantastiske idretten.

Foreløpig er det tre store terrengområder som er sperret for det kommende VM i 2019. Deler av det sperrede terrenget som med stor sannsynlighet kan bli brukt er naboterrenget til gode gamle kjente omgivelser hvor jeg har vokst opp med kart og kompass i hånda. OK Moss sitt orienterings terreng Våler Varde, kan vel sies å være pappa sitt favoritt terreng i «Mossemarka», og her har jeg har trent mine timer på kart her som jenteløpet og jr. løper. Dette terrenget ligger ikke langt unna det største sperrede terrengområdet.

Om jeg kommer til å kjempe om de gjeve medaljene i 2019 er heller meget usikkert. Alderen tikker, og det er mye annet som jeg også gjerne skulle ha gjort og opplevd…Så om jeg kommer til å satse vider er enda usikkert. Men jeg kommer utvilsomt til å bidra på min måte…Muligens kommer jeg til å bidra fra sidelinjen i en eller annen form. Vi får se.

Jeg gleder meg over orientiengsfest i mine hjemmelaget trakter om tre år!

Her er linker til et par saker som har vært på Orientering.no om at Østfold er tildelt VM i 2019:

Kjempestas

Norge tildelt orienterings vm