En gastronomisk opplevelse uten sidestykke 

IMG_0129

Skål, og velkommen til Credo…bobler en selvfølge!

 

11 retters middag med tilhørende vinpakke! Trenger jeg egentlig å si mer… Middag på Credo, en av Trondheims beste restauranter, det bare må bli en suksess. Forrige ukes gourmet middagen sammen med Ola overgikk det aller meste jeg har smakt, uten tvil.

Jeg er glad i å lage mat, og gjene prøve ut noen nye oppskrifter og smaker. Både hjemme i hverdagen og når jeg er ute og spiser. Hovedmålet mitt er å spise sunt og variert. Dette for å forsikre meg om at kroppen min får den beste næringen og alle de nødvendige næringsstoffene den trenger for å prestere best, og for å restituere seg best mulig. Så smaksopplevelser alla det vi fikk på Credo forrige uke, er noe uten om det vanlige, som alle bør oppleve. Mat laget med passion, med så utrolig mange spennende smaker og kombinasjoner, samt perfekt tilpasset vin…meget nice! Samtidig er Credo opptatt av å bruke lokale råvarer fra Trøndelag noe som jeg og setter stor pris på.

Her kommer et kort tilbakeblikk på Ola og min sin kvelden på Credo. For min del av kveldens smaks høydepunkt de røkte ande-hjertene, med jordskokk-puree, en luftig hvit «creme-fresh», spennende saus, litt krunsjy grov ships, med tilhørende kraftig oransjevin fra Jura. Jeg tror at bildene hovedsakelig skal få snakke for seg slev, men har prøvd å gjengi i all enkelhet hva vi spiste. Jeg har definitivt ikke den korrekte gjengivelsen har jeg nok ikke klart å huse, men håper det er ca. riktig. Her får dere en liten reprise av hva vi fikk servert.

 

IMG_0133

…grovt «flattbrød» med hjemmelaget seterrømme, rogn og tørket egge-plumme…

 

IMG_0137
…sellerirot bunn, med spekk, en slags rogn og spenstig dressing…

 

IMG_0139
…hjemmelaget blodpudding på kjeksbunn med tyttebær…

 

IMG_0141
…potet lefser med hjemmelaget smør, seterrømme og speket gris (oppfostra på Credo-rester)…

 

IMG_0145
…fermitert kålrot med en frisk saus/dressing og «frossen» yogurt…

 

IMG_0147
…skrei med smørsaus, hjemmelaget ships, gulrøtter og karse…

 

IMG_0151

IMG_0152

…røkte ande-hjertene, med jordskokk-puree, en luftig hvit «creme-fresh», spennende saus, litt krunsjy grov ships, med tilhørende kraftig oransjevin fra Jura…

 

IMG_0154
…en av de fem forskjellige vinene vi fikk servert. Rødvinen var spesielt utvalgt til den fantastiske hjorten vi fikk servert…

 

IMG_0159
…fantastisk mør hjort med rot grønnsaker og en spenstig saus…

 

IMG_0161
                   …fermiterte runde spenstige kuler, med en smakfull kald saus…                                                                                                                                          (denne retten gikk meg desverre litt hus forbi)

 

IMG_0166
…hjemmelaget sorbet-is med spesiell «vaniljesus», marengs og noen spenstige «tørkede» frukter…                                                                       (tror jeg)

 

IMG_0169

Til slutt mange, mange tusen takk til veldig gode venner, som ga Ola og meg gavekort på Credo til bursdagen vår i fjord. Hadde det ikke vært for at vi fikk dette gavekort som hadde et års gyldighet, ville definitivt ikke Ola og jeg kommet oss til Credo og fått denne fantastiske opplevelsen.

Tusen hjertelig takk!

 

…mari…

forsinka bursdagspresang fra Garmin


IMG_0031

Jeg vært så heldig å få en litt forsinka bursdagspresang av Garmin:) Disse to flotte klokkene her! Fenix 3 sapphire og Garmin forerunner 235.


IMG_0055

IMG_0052

Fenix 3 er en av de beste multisportklokkene på markedet. Og med Fenix 3 sapphire får du også en sikkelig stilig klokke som du kan bruke til nesten alt. Den ser råstilig ut! Og det er dette jeg liker aller best med denne klokka. Jeg trenger faktisk ikke å bytte klokke etter at  jeg ferdig med treningsøkta, og skal ta på meg penere klær. Tvært i mot. Dette er klokka jeg kommer til å ta på meg i daglivet når jeg ønsker å ha en fet og stilig klokke på armen!

I tillegg så har en med denne klokka flere muligheter til å skreddersy sin egen multisport klokke, og fin-klokke med Fenix 3 sapphire. Du kan tilpasse urskiven som du ønsker, så du får akkurat det utseendet på klokka som du foretrekker. Videre er Fenix 3 kompatibel med Garmins «appstore» Connect IQ, så kan velge å  laste med flere widgeter, programmer og datafelter. Så du kan få akkurat multisportklokka du måtte ønske deg, uten tvil! Dette har jeg planer om å ekspremintere nærmer med i påsken, for da står det toppturer på treningsplanen min:) Da skal jeg bruke Fenix 3 klokka for alt den er verdt! Gleder meg til å teste ut alle de fancy treningsfunksjonene på denne klokka i praksis, og da spesielt de vertikale forholdstall og vertikal bevegelse. Men og navigasjonsfunksjonene som klokka har med 3-akset kompass, barometrisk høydemåler, og TracBack-funksjon;)

For å lese mer om alle de fancy funksjonene til Fenix 3 sapphire ta en titt på garmin sine sider: Garmin Fenix 3 sapphire


IMG_0047Forerunner 235 har jeg nå brukt en god del av mine treningsøkter i det siste. Stilig sportsklokke, samtidig som den erbrukervennlig, og lett og fin å ha på håndleddet. Perfekt for den daglige treningen min, i skogen med kart i hånden, på gymmen med vekter, på intervalltrening, eller på langtur. Klokka gir nøyaktig gps-tracking som er viktig for meg, og den vanlige infoen om distanse, tempo og det du måtte ønske deg. Men den har og optisk sensor som måler pulsen på håndleddet, dette gjør at du ikke trenger å bruke pulsbelte! Perfekt for gutter som ikke får pulsbelte til å sitte. Eller for jenter, som meg, som får «gnagsår» av pulsbeltet som gnisser under sports-toppen.

Jeg har kun brukt den optiske målingen av puls på håndleddet på treninger. Dette fungerer ganske så bra så bra når jeg gjennomfører rolige treningsøkter, og økter hvor jeg ikke må ha stålkontroll på pulsen, men kun en pekepinn på hvor pulsen min ligger. Så om en glemmer å ta på seg pulsbeltet, så er det ikke krise. Men skal en bedrive sport som omfatter at hånden får ganske kraftige «støt» som typisk høyøkt på langrenn (ev. tennis) så bør en ha på seg pulsbeltet. Dette prøvde jeg nemlig ut på torsdag som var. Gikk fint på oppvarmingen da jeg gikk rolig på ski, men når jeg skulle pigge for harde livet, på høyøkta, så fikk jeg meget rare pulsverdier.

Men det jeg liker alle beste av alt med denne klokka er uten tvil den optiske målingen av puls på håndleddet. For nå er det superenkelt for meg å ha kontroll på hvilepulsen! Dette er utrolig viktig i de periodene en trener masse, eller ikke føler seg i super slag, for å kunne ha en objektiv pekepinn på hvordan dagsformen er. Jeg har i perioder vært sløv med å gjennomføre dette for jeg syns det har vært så masete å skulle ta på seg pulsbelte når en våkner om morgen for å kunne sjekke pulsen, og det gode gammeldagse trikset med å måle puls slev, det har jeg aldri fått til. Men nå er det bare å gjøre et tast på klokka når en våkner om morgen (for jeg sover ofte med klokke), ev. ta på seg klokka for så å gjøre et tastetrykk, så får en hvilepulsen med en gang!

Mer info om Forerunner 235 finner du også på garmin sine sider her: Garmin Forerunner 235

Det beste i livet er gratis…

IMG_9992

Så fornøyd blir jeg når jeg får blomster…Takk!

For noen dager siden ble jeg 31 år! Og selv om jeg ikke liker å innrømme det så begynner jeg å bli voksen.

Jeg føler meg ikke så veldig voksen, som jeg kanskje har nevnt tidligere, men i det siste så har jeg tatt meg selv i å tenke tanker og si ting, som i mine øyne kun voksne tenker og sier…

For det første så ble det ingen storslagen feiring, men en rolig kveld hjemme hos mine foreldre i Larkollen. Jeg var nemlig ikke helt i toppform og tanken på my hopp og sprett var helt utelukket. Det ble derfor en stille dag med god middag, vin, kake og kaffe. Ganske voksent å feire dagen i det stille kun sammen med foreldrene sine får jeg si.

Videre har jeg i år fått blomster i bursdagsgave både av Ola, av mamma, og av Ida 🙂 Og dette er noe av det beste jeg kunne ha fått! Jeg ble bare så utrolig glad for disse blomstene. Det at noen tenker på deg og gir deg noe som bokstavlig talt gir ekstra liv og glede i hverdagen. Ubeskrivelig! Blomster er noe jeg sjeldent eller aldri får, og det er jo så koselig. Dette er enda et voksentegn, spør du meg. Husker tilbake på når jeg var en del år yngre, bodde hjemme i Larkollen og observerte at mamma fikk blomster. Hun ble jo kjempeglad! Overraskende glad spør du meg den gangen. Jeg skjønte liksom ikke helt poenget med blomster på den tiden. Ja de er jo fine så se på…men det er jo liksom bilder og mye annet også…og blomstene de dør jo etterhvert. Så jeg ble ening med meg selv den gangen, at det med blomster, det måtte være en «voksengreie, i og med at de setter ekstra stor pris på akkurat dette.

Roser II

…fantastiske langstilkede roser fra Ola. Sendt helt fra Trondheim til Halden;)….

Tulipaner II

…Fine tulipaner som jeg fikk av mammaen min…

Tulipaner Ida

…Tulipaner fra Ida, som gjør at det blir liv på kjøkkenbordet i Halden…

For det siste så ønsket jeg meg egentlig ikke noe til bursdagen min. Bortsett fra å være frisk og rask! Og selvfølgelig trene så mye som ønsker. For jeg har vært syk en lengre periode og begynte snart å gå på veggen! Utrolig kjedelig å sitte inne, ikke få trent, og ikke være sammen med noen. Nå har jeg heldigvis blitt frisk igjen og har begynt å leve som normalt igjen. Utrolig deilig og befriende. Men det å kun ønske seg god helse, og det å være frisk, det er uten tvil et tegn på at en begynner å bli gammel!

På en annen side er det ikke så dumt å bli litt mer voksen og mer bevist på hvor verdifulle små hendelser, som f. eks å få en bukett blomster, samt alle selvføligheter i livet. De tingene som ofte unge mennesker tar for gitt, og som jeg også ofte tar for gitt. De tingene som betyr så utrolig mye for de litt eldre i samfunnet som ikke er så unge og spreke. Det å være frisk og raskt, og ha muligheten til å kunne gjøre det en måtte ønske å gjøre. Jeg er bortskjemt med å være i ekstremt god form å kunne dra på lange treningsturer og pushe kroppen opp mot det ytterste. Så når en er nødt til å sitte inne i sofaen først en uke, også blir det en uke til, det er først da en begynner en å skjønne hvor godt en egentlig har det. Og at det er altfor mye en tar for gitt, uten å sette ordentlig pris på det.


…mari…

home sweet Trondheim….

IMG_9773

 


Det er sjelden det har vært så deilig å komme hjem … hjem til Trondheim!

Nå kan jeg med hånden på hjertet si at Trondheim er det stedet hvor jeg føler meg aller mest hjemme. Jeg har i mange år følt meg litt rotøs, for jeg har alltid hatt flere steder jeg har kalt «hjemme». Trondheim, Larkollen, og den siste tiden også Halden. Trondheim er det stedet hvor jeg faktisk har bodd, studert og jobbet de siste 11 årene. Men så er det på Larkollen, jeg har vokst opp med min familie og levd mine første 20 leveår. Det siste halvåret har jeg bodd i Halden. Det er i alle fall her jeg prøver å tilbringe mest mulig tid, når jeg ikke er borte på samling, eller på «besøk» i Trondheim.

…Det er jo bra å kunne ha mange forskjellige steder å komme hjem til. Men kan og være utrolig frustrerende! For det er ikke gøy å bo en bag 365 dager i året…begynner å bli ganske litt lei akkurat det må jeg si.

Etter at jeg flyttet til Trondheim for 11 år siden, har jeg bodd syv forskjellige plasser. Samtidig har jeg vært mye på farten, og reist på samlinger både her og der de fleste månedene i året. Pluss at jeg har tilbragt store deler av sommerferien min «hjemme i Larkollen» hos mine foreldre. Både  for å treffe venner, treningskammarater som bor i nærheten, og fordi det har vært praktisk i og med at de fleste største orienterings konkurransene på våren og deler av sommeren er i nærheten av Østlandet.


Det å komme hjem til snø, sol, peiskos og kakao…det var akkurat det jeg trengte nå som ting ikke har vært på topp i det siste. Grunnen til at det ble et ekstra «besøk» i Trondheim var at skaden i hamstrings, ga signaler om at det ikke var lurt å reise på barmarks-samling i Portugal med Halden-gjengen. Jeg hadde gledet meg veldig til og løpe på kart igjen i varmere strøk, så det var med delte følelser jeg reiste til Trondheim i stedet. Men når jeg først kom meg til Trondheim, må jeg innrømme at jeg med det samme fant roen, og det gikk faktisk opp for meg hvor mye jeg hadde savnet bartebyen.

Det er kanskje bra, og på tide vil noen si, at jeg faktisk føler at Trondheim er mitt ordentlige hjem. Jeg har faktisk min samboer, og kommende mann der. Jeg eier et hus i denne byen. Og jeg har egentlig fast jobb i Trondheim, som jeg nå har permisjon fra vel og merke.

Sist uke ble det derfor mange lange skiturer på meg. Skiforholdene var fantastisk og Bymarka vartet opp med nykjørte spor hver dag! Ikke rart det var godt å komme hjem:) Jeg fikk og med meg noen lokale toppturer i godt selskap. I tillegg jobbet jeg med å bli sterkere i hamstrings inne på gymmen. Så satser på at nå skal jeg være klar for å begynne å løpe igjen:)

IMG_9829

Panorama fra Skarvrandenen mot Ruten. Super dag sammen med Ingvild og Ola!

 

Fra kos til alvor! Nå er jeg tilbake i Halden og skal jeg løpe mer og mer framover…og det blir stas!

… m a r i …

 

tilbakeblikk på treningshverdagen i januar

IMG_9553

 

Treningsdagboka for januar måned ser veldig bra ut. Mange treningstimer er trent og mange lange i3-høyøkter er gjennomført. Likevel har januar vært en måned hvor jeg hele tiden har vært misfornøyd med mitt treningsarbeid. Jeg har aldri fått følelsen av at jeg har utviklet og forbedret meg på den måten jeg har ønsket.

Januar måned ble annerledes enn hva jeg hadde sett for meg når treningsplanene mine ble lagt. Dette er kanskje ikke så rart når jeg før denne sesongen satt jeg meg som mål at jeg skulle forbedre løpsøkonomien min, og da spesielt på hardere underlag, også har jeg nesten ikke kunne løpe noe den siste måneden. Fasiten, altså treningsdagboka, viser at jeg kun har løpt 25% av mine treningstimer i januar, og kun en et par timer av dette er på  hardt underlag. Til gjengjeld har jeg hatt relativt mange timer på langrennski:), en del ok timer på rulleski, og altfor mange timer på spinningsykkelen. Jeg liker å ha variasjon i treningen min, men jeg er først og fremst løper, så det er jo dette jeg setter mest pris på og bør trene mest på…


 

IMG_9715

 – det har blitt mye alternativ trening i januar. Jeg hadde mitt første møte med Kikut for ikke så mange dager siden –

IMG_9467 IMG_9476

– på landslagssamlinga i Barbate, Spania var det deilig å få trene litt alternativ trening med Ida, og basis med resten av gjengen – 

Jeg hadde veldig store forhåpninger og forventninger til samlingen i Sør-Afrika. Muligens altfor store forhåpninger med tanke på at jeg reiste til Sør-Afrika delvis skadet. Og da litt mer skadet enn hva jeg ville innrømme. Og derfor løp altfor mye og  pusha grensene altfor mye. Når en er så dum at en ikke tar alle hintene som kroppen faktisk gir, så tar det selvfølgelig mye lengre tid å bli kvitt en skade.

Etter en juleferie hvor jeg løp svært få skritt, klarte jeg å overbevise meg om at jeg var bra nok til å reise på samling i Spania med landslaget. Jeg klarte å holdt hamstingskaden min i sjakk, men det var det. Det ble mange timer med alternativ trening, hvor jeg ikke følte jeg utviklet meg i særlig stor gra. Samtidig syns jeg det var krevende å være til stede på de o-tekniske øktene og få godfølelse med kartet når jeg hele tiden merket at det var «ubehag» i hamstring, og ting ikke var som det skulle være.

Jeg har strebet etter å få løpe litt hele tiden, men har nå skjønt at det er på tide å ta skaden i hamstring på alvor! Er lite lysten på å måtte droppe EM eller ikke kunne være med på vårsesongen. Så nå er jeg på et strengt opptrappings-regime, i mine øyne:) Jeg hører på hva andre anbefaler meg å trene, og ikke å trene. Og jeg hører mindre på meg slev, mine lyster, og på de innfall som tror jeg kan komme unna med.

En treningfavoritt den siste uka har vært å kjøre mine lange i3-økter som kombiøkter på sykkel og mølle. Da er jeg først er på spinning, og kjører fler i3-drag på 5-8 minuttene, så løper jeg ut av spinningsalen før timen er slutt og avslutter med noen bratte motbakke drag på 6 minutter på mølla. Til slutt går jeg ned, bokstavlig talt, på mølla. På denne måten får jeg både rett intensitet, og en god lengde på i3-øktene mine, samtidig som jeg får LØPT deler av høyøkta! 😉  Dette anbefales på det sterkeste!


Så jeg kan vel si at en lærer så lenge en lever. Selv om jeg har vært gjennom litt av hvert og vet at det lønner seg å være tålmodig, ikke rushe treningen når en har en skade, så må jeg nok en gang lære på den harde måten.

Det er virkelig bra å ha konkrete mål, og en konkret planer for hvordan en skal nå dette målet og hva en må gjennomføre for å komme dit. Men det eneste som er sikkert, er at veien til målet aldri blir eksakt slik som en har planlagt, det eneste en kan være sikker på, er at en kommer til å måtte gjøre noen justeringer underveis, små eller store, altså endre på planen, og finne en «ny vei» til målet.


Jeg må ikke glemme å fortelle at jeg faktisk har hatt storveis besøk i Halden:) Jeg er vel en av de siste som faktisk trodde at Ola faktisk skulle komme seg sørover og være på østlandet en drøy uke.

Det var utvilsomt det store lyspunktet i hele januar:)

 

IMG_9616

IMG_9625 begge
–  når Ola var på besøk var vi så heldig å få en natt på Thon hotell. Det var deilig med litt luksus:) – 

 … mari …

 

JULEEVENTYR…

 
Ingvild med gutta Bård og Are på vei opp til Sentral Breithorn. Matterhorn i bakgrunn.  (foto: privat)

Juleeventyr i Alpene med bobil! Ikke hver dag seks voksne venner velger å tilbringe en drøy uke på under 10m2. Men når en reiser til alpene for å finne bra ski- og snøforhold i slutten av desember, er det vaskelig å forutsi hvor det er bra forhold, og da er det en fordel å kunne være flexible. Så et rullende overnattingssted er optimalt, uten tvil!

Etter at fjordårets bobiltur i alpene i romjula ble en suksess, var jeg i år klar for å bli med på juleeventyret i Alpene!
Og erfaringen et at bobil i Alpene er perfekt! Selv om jeg skal innrømme at ikke alle dager har vært helt rosenrøde. For som eneste toppidrettsutøver i gjengen ønsker jeg å stå opp tidlig mulig, trene mest mulig og ikke legge meg altfor sent. Mens andre ønsker å legge seg senere, ha det litt med behagelig på tur, og faktisk ha juleferie og kose seg på cafe. Derfor har det og blitt noen diskusjoner på tur. Men egne meninger skal en også ha…


Turen i år starte på Milano flyplass, Malpensa, og første stopp var Cervinia. Kjøring i bakken på meget bra kunstsnøforhold før turen gikk opp på Beithorn. Castor og Pollux fikk vi dessverre ikke muligheten til å komme opp på. Grunnet altfor lite snø og meget krevende breforhold som ville kreve mye lokalkunnskap som vi ikke hadde. Derfor gikk turen videre til Chamonix og en fantastisk dag omgitt av verdens flotteste natur med skikjøring ned Vale de Blanche!

Så var det intervall-trening og besøk på Poco Loco i sentrum v Cham, før turen gikk til Granier og Pellicier sitt Chalet for å feire nyttårsaften!

Årets gourmetmåltid, i regi av Sandrine og Alexandre Pellicier, ble inntatt på Chaletet omgitt av franske og norske venner. Så utsikt over Granier og oversikt over alle rakettene på den andre sidene av dalen!


Her følger noen bilder av høydepunktene på årets bobiltur!


Cervinia

Ikke mye snø å skryte av utenfor de peparerte løypene i Cervinia, men forholden i bakken var heldigvis bra.
Afterski i sola med Matterhorn i bakgrunnen. (foto: Ola Berger)
Ned Valle de blanche
Fantastiks dag ned Vallée Blanche (foto: Bård Smestad)
Gourmet måltid nyttårsaften i regi av Pellicier. All fransk mat en kan ønske seg.

 Lille Ola sier hadet  til oss før vi går på tur fra Pellicier sitt chalet. (Ola Pellicier som faktisk er oppkalt etter min Ola;)  (foto: Lene Bergersen)
Lene i kjent stil ned nordsiden av Pointe de Combe Bénite hvor vi fant pudder 1.nyttårsdag!  (foto: Bård Smestad)
2. nyttårsdag lavet det ned og det var pudderføre!

Så var det duket for en ordentlig topptur fra Chaletet til Perllicier. Sol, snø og etterhvert litt pudder. Alt en kan ønske seg den første dagen i 2016!

Ble topptur den 2. Januar også fra Chaletet da det var meldt snøvær og for krevende forhold til å få til noe moro andre steder. Lokal guiding av Alexandre var gull verdt i litt ruskete snøforhold. Og vi fikk en fantastisk da med masse pudder (men og whiteout)

Så var det å få alt utstyret tilbake i bobilen og sette kuren mot Milano og Malpensa flyplass. For den 3. Januar var juleeventyret over. Jobbedag for samtlige i bobilen, bortsett fra meg (og Ola som skulle videre på WC med skiskytterne) sto for tur mandag den 4. Januar.

Takk for en opplevelse jeg sent vil glemme! Og neste år er jeg utvilsomt med på nok et bobil- og juleeventyr! Da skal jeg passe på å få med meg de sosiale aktivitetene som skjer etter kl. 22 også! Som ordentlig afterski, så jeg muligens må droppe den planlagte intervalløkta dagen derpå:)

Og ønsker om et riktig godt nyttår til alle! Håper 2016 blir et enestående år!

…mari…

JULESTEMNING…HVOR ER DU?

IMG_8166

Julekalenderen min:)

IMG_8552

Julekakene som Sabine har hatt med fra Sveits. I verdens søteste kakeboks

Julestemningen den lar vente på seg. Selv om vi faktisk har prøvd ganske så hardt å få litt julestemning. Jeg har tidligere nevnt at jeg har fått julekalender av mamma. I år og:) I tillegg så hadde vi en ettermiddag og kveld hvor vi bare hørte på julemusikk. Samt at vi hadde Sabine sine hjemmelagde julekaker til dessert. Men noen følelse av at jula er rett rundt hjørnet fikk vi ikke. Det enste vi konkluderte med var at julekalenderen, julemusikken og julekakene de passet overhodet ikke inn her. Kanskje ikke akkurat så veldig rart når det er 20-30 grader og strålende sol nesten hver dag:)


Likevel så minner julekalenderen meg på at jula nærmer seg for hver dag som går. Samtidig som det ikke er noen tvil om at jeg en 30 år gammel voksen bortskjemt jente. Noe jeg egentlig er veldig fornøyd med;) Og jeg har noe spennende å glede meg til, annen hver dag…Jeg fikk selvfølgelig 24 pakker til julekalenderen av mamma. Men jeg tok bare med meg de 12 minste –etter anbefaling, så jeg skulle få plass til den i bagen til Sør-Afrika. De 12 resterende fikk Ola. (enda en bortskjemt sjel, på 36 år!) Og jeg har tenkt at det er bra å tone ned julekalenderen litt. For det begynner å bli på tide for meg også å vokse opp.

Min mamma, er akkurat som meg, temmelig praktisk anlagt. Så jeg fikk vite at pakkene kunne komme godt med i Sør-Afrika, og flere har akkurat gjort det.

IMG_8546

Og mine favoritter – så langt – er den lille lommelykta, neglfilen, og pinsetten. Lommelykta har faktisk vært uunnværlig i og med at jeg ikke har noen nattlampe ved sliden av senga mi, men nå kan jeg lese bok før jeg sovner uten å forstyrre Sabine. 
Neglfiler et must for fine negler. Tar meg aldri tid til å file eller lakke neglene. Men her nede har jeg gjort en liten innsats. Til slutt pinsetten. Det er vanskelig å holde orden på øyenbrynene uten pinsett, og jeg glemte dette hjemme. Så nå kan jeg og være fin på bryna;)


 

… m a r i …