Tilbakeblikk på 2016

cropped-MariFasting_Shoot-54-e1444344295968.jpg

Bilde Phuong Costello

2016 var et begivenhetsrik år. Og året for viktige hendelser og opplevelser jeg aldri vil glemme.  2016 var nemlig året jeg giftet meg, og mitt siste år som satsende o-løper, (i alle fall for nå)

Jeg grep muligheten og valgte å flytte fra Trondheim til Halden for å gjør forberedelsene fram mot VM i Strømstad så optimale som mulig. Å være proff o-løper i Halden i over et år, håpet jeg skulle gjøre meg til en bedre og mer stabil o-løper. Spesielt o-teknisk. Samtidig ønsket jeg å bli en bedre løper og dro derfor til Sør-Afrika for å få løpetrening kombinert med høydetrening som et kick-start på 2016 sesongen.

img_8163
img_2190
img_8193
img_8338
p1140030
Gode minner fra Sør-Afrika

Dessverre ble ikke turen til Sør-Afrika like vellykket som jeg hadde  håpet. En mindre skade i hamstrings ble til en ganske så stor skade pga. for mye løping for min del. Dermed ble vintertreninga i Halden ikke som jeg hadde sett for meg. Veldig lite løping og dermed marginalt med o-teknisk trening gjorde at jeg ikke fikk opparbeidet meg den stabile o-tekniske erfaringa jeg hadde håpet å få.

Det at jeg ikke fikk være med på EM i slutten av mai, føltes ikke som noe offer, da jeg skulle gifte meg uken etter. Jeg hadde nok med å glede meg og med alle forberedelser som skulle være i boks før bryllupet.

Bryllupshelgen, første helgen i juni, på juvet Landskapshotell, ble bedre enn vi kunne drømt om. Sol fra strålende himmel! Snø på fjelltoppene! Og grønt og fint i Valldal!  Samt de beste folkene vi kjenner samlet for å feire oss.

Familie og venner stilte opp for å gjøre dagen vår uforglemmelig og vi er så takknemlig for all hjelp og alle som reiste den lange veien til Valldal.

Foto: Lene Bergersen
IMG_6583

44

64
IMG_6777fix
Bryllupet til Ola og meg var helt fantastisk. 

Etter bryllup var det til for en liten ukes bryllupsreise i noe av det flotteste Norge har å by på, Romsdalen og…. samtidig som sola fortsatte å skinne på blå himmel.

Etter bryllupsreisa kunne jeg løpe såpass mye at jeg var klar for å være med på orienterings konkurranser igjen. Og jeg rakk akkurat å få med meg Venla-stafetten! Heldigvis var jeg i god form og skikkelig sugen på å konkurrere, så slev med meget lite relevant trening i forkant, prestere jeg bra på Venla. Sammen med de andre Halden-jentene klarte vi å vinne stafetten! Noe som for min del må sies å være årets høydepunkt i o-løypa!

Venla 2016

Venla_Ilkka Metsäla

Årets høydepunkt for min del i o-løpya var uten tvil seieren i Venla med Halden jentene!

Men jeg slet med å finne den o-tekniske flyten og selvtilliten i o-løypa i løpet av sommeren og i forberedelsene mot VM. Så når jeg sto opp startstreken under  VM i sommer var jeg ikke trygg på at mine egne ferdigheter var gode nok. Jeg prøvde derfor å ta noen innersvinger og klarte ikke holde hodet kaldt når det gjaldt som mest. Dermed ble VM en enorm nedtur for meg i år. Jeg vet i ettertid at jeg var i god form og at jeg var mer enn god nok for å ta medalje å de på mellomdistansen og på langdistansen. Dette viste jeg ved at jeg store deler av mine løp hadde like bra fart som de som tok medalje. Derfor burde jeg på bakgrunn av min rutine, og tidligere erfaringer, taklet situasjonen bedre. Slev med en trenings vinter uten noe særling med løping og med lite o-teknisk trening i løpet av sesongen.

 

STROEMSTAD/SWEDEN, 25.08.2016 - Mari Fasting (NOR, 7th), captured during the Long distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Stroemstad East, Stroemstad/Sweden. copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger
STROEMSTAD/SWEDEN, 25.08.2016 – Mari Fasting (NOR, 7th), captured during the Long distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Stroemstad East, Stroemstad/Sweden.
copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger
STROEMSTAD/SWEDEN, 23.08.2016 - Mari Fasting (NOR, 9th), captured during the Middle distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Tanum, Stroemstad/Sweden. copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger
STROEMSTAD/SWEDEN, 23.08.2016 – Mari Fasting (NOR, 9th), captured during the Middle distance Women at the World Orienteering Championships 2016, Arena Tanum, Stroemstad/Sweden.
copyright by swiss orienteering federation + www.steineggerpix.com / photo by remy steinegger

DSC_1120

DSC_1132

Selv om ikke årets VM ble den store suksessen for min del, er det ingen tvil om at vi storkoste oss på banketten, og at vi hadde det sprekeste antrekket 😉

På grunn av årets VM ble en stor nedtur i år, så finnes det fremdeles er en liten gnist inni meg som ikke har lagt tanken på VM Østfold 2019 helt dø…

…men i 2017 vil jeg prioritere annerledes. Jeg vil i bruke mer tid på  familie, venner, andre fritidsaktiviteter og en normal jobb. Jeg elsker å trene og føle at jeg er i god form, så det er nok ikke så umulig at jeg slenger meg med på en eller annen morsom konkurranse. 😉

…mari…

Hva nå Mari?

img_2548

Klatring i Ishoel, Ola leder ann… (foto Bård Smestad)

Nå er det offisielt at jeg har lagt opp. Så jeg har ikke lengre en detaljert plan for hva morgendagen skal bringe. Når jeg skal stå opp, når jeg skal spise og når jeg skal trene første 1. Når jeg skal slappe av, og når jeg skal forberede meg til dagens 2. økt. Samt når jeg av og til skal gjør noe annet enn å trene, spise og sove. Derfor er det en smule uvant å ikke vite eksakt hva du skal skal bruke den neste dagen til.

Jeg har begynt å jobbe igjen og stort sett er jeg på jobb, på Byggesakskontoret, alle hverdager fra åtte til rundt kl. 16. Men etter middagen er fortært så dukker alltid spørsmålet opp:

Hva nå Mari? 

Skal jeg ta på meg joggeskoa? Skal jeg trene? Eller skal jeg sette meg på sofaen? Eller skal jeg finne på noe helt annet? Dra på kafe?

Fra å alltid ha et konkret mål å jobbe mot, og vite eksakt hva som venter rundt neste sving, så står jeg nå med blanke ark. Jeg har muligheten til å gjøre alt! Og absolutt ingen ting! Så what to do!

img_2586
img_2598

Jeg leder opp…

img_2604

Bård går ned…;)
Klatring ved Ishoel. (foto Bård Smestad)


img_2666

Klatring på Hardmoen. (foto Bård Smestad)

Jeg har derfor begynt å gjøre noe av det jeg følte jeg ikke hadde tid til når jeg satset. Å klatre! Da handlet det stort sett om å gjennomføre trening som gjorde meg til en bedre utholdenhets-utøver, men dette fokuset må jeg ikke ha lenger! Så de siste to månedene har jeg klatret omtrent like mye som jeg har gjort de siste ti årene! Og det er så utrolig gøy. Spesielt nå som jeg nesten klarer å klatre en halv grad vanskeligere for hver gang jeg klatrer. Opprettholder jeg denne progresjonen, hadde det jo vært helt fantastisk.  😉  Men jeg vet at det er umulig, da en begynner å stangere fort når en kommer bort i 7 tallet på klatreskalaen.

Og selv om det er litt vanskelig å innrømme det så trives jeg relativt bra med det nye livet for øyeblikket!

Men det som har vært ganske så vanskelig er å klare å slappe av med god samvittighet. Ikke få dårlig samvittighet fordi du ikke trener en dag. Det at du prioriterer å gå ut og spise etter jobb og faktisk ikke gjør mye annet som er fornuftig. Du har liksom i deg at du skal trene, og må ut! Men det er lov å gjøre andre ting og.


img_2864

img_2865

Klatring inne på Orkanger. (foto Bård Smestad)

Velkommen til et nytt liv Mari!

 

Blåmandag

img_2545

 

Livet er ikke alltid en dans på roser. Og de siste ukene må jeg innrømme at jeg har hatt følelsen av at blåmandagen aldri har tatt slutt. Både etter VM og etter at NM-uka var ferdig, må jeg innrømme at jeg hadde en skikkelig kjip mandag, en såkalt blåmandag.

 


Jeg prøvde å gjøre en god jobb også under NM-uka. Peppe meg opp og komme tilbake i skikkelig offensivt orienterings modus. Men klarte det ikke. Det ble nok noen løp hvor jeg følte at kartet og terrenget tok overhånd og kontrollen over meg og min orientering. Jeg fikk ikke noen god kart kontakt, eller flyt i orienteringa og alle løpene ble en kamp fra start til mål.

Mulig jeg må ta hintet snart. At nå er det på tide for meg å slenge inn håndkle?

For når en har satset fult på å nå et bestemt mål, slik som jeg har gjort fram mot årets VM, sett fram mot dette og ikke lykkes, da føler du deg ikke så veldig høy i hatten. Det er ikke noe gøy å mislykkes i det som du anser som din sterkeste egenskap. Da føles det plutselig som om ingen ting annet er å veldig lenger…

Men kanskje en skal være glad for at en får følt på hvordan det er å ha en det skikkelig kjipt? Alle har har opplevd å ha en skikkelig blå mandagen. Og noen ganger  kan en til og med føle at blåmandagen aldri tar slutt, og at tirsdagsmorgen på en måte aldri kommer.

For min del så er det først når jeg opplever  de store nedturene og de store oppturene, at jeg faktisk klarer å zoome ut og sette livet mitt i perspektiv. Først når jeg opplever de store kontrastene innser jeg  hvor utrolig godt jeg har det. For når en lever på en rosa sky, går alt av seg selv, og en glemmer å tenke over alt som er bra. Dette ser en først når ting ikke er tipp topp lenger. Det er så lett å glemme å sette pris på selv livet. Sette pris på friheten en har. Og ikke minst de små tingene en kan glede seg over i hverdagen. Som at det står en rykende varm kopp kaffe å venter på deg ved frokostbordet.

Velkommen til hverdagen, Mari!

 

Real langtur på raceren…(med kun ei truse i baklomma;)

IMG_1451

IMG_1478

Vi koste oss i sola på raceren denne uka. Heidi kjørte stil og hadde kun med en ekstra truse i tillegg til vindjakke og en sportsbar i baklomma…Helen var litt mer redd for å ikke ha med seg nok mat og diverse andre småting, så hun hadde derfor med seg en liten sekk.

Å sette seg på raceren og dra på skikkelig langtur over flere dager, med kun en ekstra truse i baklomma og et bankkort, er noe jeg alltid hatt lyst til å gjøre. Men skal en gjøre dette, innebærer det fort at en må bo på et litt dyrere overnattingssted, typ hotell, og spise mat ute på restaurant. Og det er noe som jeg ikke unner meg selv i hverdagen.

Men så har det seg slik at jeg for tiden bor i Halden, og mamma og pappa bor i Larkollen. Og Halden – Larkollen er ikke en så veldig lang sykkeltur på racersykkelen. Faktisk så er det ikke mer enn drøye 60 km den korteste veien. Og det som er enda bedre er at på «Skoglyveien 5 – hotellet» til mamma og pappa, er det ikke bare gratis å overnatte, der er det faktisk muligheter for å få mat også;)

Bedre kan det faktisk ikke bli! Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? At jeg kan ta en lang racer-tur til Larkollen, for så å spise god mat og overnatte, før jeg har tatt turen hjem igjen!

Denne uka fikk altså Helen, Heidi og jeg prøvd ut akkurat dette! Det ble en supertur i finværet! Vi fikk og følge av Emma på deler av turen vår fra Halen mot Larkollen. I løpet av våre to dager på racersykkelen fikk vi sett det meste av den Østfold sør sitt flotte naturlandskap. Stort sett flatt med utallig antall gårder og frodige jorder. Samt de fineste stedene lang Østfold sin kyst. Larkollen som er mitt favoritt sted;) Saltnes, Vikanen, Saltes, Fredrikstad, Gamlebyen i Fredrikstad, og flotte Halden, selvfølgelig!


 

IMG_1459

IMG_1454



IMG_1466

IMG_1465

Det var relativt fint i Vikane med strålende sol!



IMG_1480

Langs bryggekanten i Fredrikstad

IMG_1485
IMG_1484

IMG_1487

Båten over til Gamlebyen i Fredrikstad.

IMG_1488


IMG_1493

IMG_1491

Mat må en selvfølgelig ha!

IMG_1496
…også hjemme i Halden igjen.

Mange takk for en super tur jenter. Gleder meg allerede til nest tur! 🙂

en anderledes vår

Det er ikke så dumt å sykle i Halden heller når det er fint vær og strålende sol!


For nøyaktig tre uker siden sa det pang i den venstre leggen min. En aldri så uventet muskelavrivning eller strekk, gjorde at jeg måtte bryte min første konkurranse for i år. Dermed varte ikke vårsesongen min lengre enn 14 minutter. Utrolig kiipt, men sånt skjer visst når en har passert 30.

Dermed blir vårsesongen min ganske så anderledes enn hva jeg hadde sett for meg. Det blir ingen testløp til EM og Norwegian Sprint, ingen 10-mila og ingen desverre ingen EM i Tjekkia. Heldigvis er jeg en type som liker gjøre mye annet enn å løpe i skogen med kart og kompass. For jeg elsker å være på topptur, gå på langrenn, og sykle lange racerturer i sola. Så jeg skal nok komme meg gjennom en vårsesong selv om det blir relativt lite med løping.

IMG_0588

Det har blitt litt sykling de siste ukene på meg…og litt «tur-orienteirng» (les orientering i gå-temop) den siste uka på meg. 

Turorienteirng_sette ut poster

Dette selvfølgelig ikke er optimalt å bli skadet når sesongen setter i gang for fullt, men det er lite å gjøre med dette akkurat nå, og en må bare gjøre det beste ut situasjonen. For å se det positive i det så «slipper» jeg nå å tenke noe som helst på EM og forberede meg til dette mesterskapet. Jeg kan sitte på sidelinja og følge med på hvordan alle andre gjør det. Det er fler som syns det er litt i overkant å ha to mesterskap, EM og VM, pluss verdens-cupløp hvor en skal prestere og være i bra form på under en og samme sesong. Nå blir det helt naturlig for meg å ha mitt hovedfokus på VM og ikke noe annet.


 

Samtidig så er det en annen stor begivenhet denne våren enn EM, for min del. Jeg skal faktisk gifte meg! Bryllupet var selvfølelig nøye timet inn orientiengens sesongplan, så det er ikke uten grunn at datoen for bryllupet til Ola og meg er helgen etter EM. Da ville det uansett vært naturlig å ta en liten pust i bakken uansett. Men selv om det ikke blir noen EM på meg i vår så har jeg likevel noe stort å se fram til…og akkurat det er faktisk ganske så godt kjenner jeg akkurat nå. Det har vært litt planleggning og organisering allerede med bryllupet og nå kan jeg bare kose meg med resten av forberedelsene i ro og mak, uten at jeg føler at det går på beskosning av mine forbredelser til EM eller andre konkurranser denne våren.


 

For ikke å snakke om forrige helg! Det må ha vært den beste helgen noen sinne…Da var det nemlig duket for mitt utdrikkningslag! Jeg hadde en aldri så liten anelse om at det kunne bli denne helgen. Men så var det plutselig en god del ting som tilsa noe annet, så jeg ble faktisk overrasket når x-antall helt fantastiske jenter troppet opp i Halden sentrum.

IMG_0562

Jeg i mitt ess forrige lørdag! alt kler den smukke… eller?  foto: Lene Bergersen

984070_10157105647635221_1483755244422433359_n

Og vi koste oss i sola…  foto: Lene Bergersen

12938265_10157105647605221_3140418634803488464_n

Hele gjengen 😉  (foto: kjenning av min storesøster)

Takk for en fantastisk dag alle sammen! Gleder meg virkelig til den første helgen i juni for dag blir det storslagen fest med alle sammen, pluss masse familie, og andre gode venner!

Så jeg får se om denne våren legger ut noe mer på hjemmesiden min om mine forberedelser til bryllupet som skal vøre den første helgen i juni, uten å avsløre for mye.

årets påske på godt og vondt

12891100_10153310442215518_5315637302275181872_o
foto: Sindre Jansson Haverstad

Denne påskeferien ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, og har vært en liten berg- og dalbane på godt og vondt. Jeg har for det første, som mange andre denne påske opplevd mye av hva norsk natur, vær og vind har å by på. Og for det andre har min kropp og topp (les hodet) vært på topp og på bunn. Men det er vel sånn livet skal være. Uten dårlig vær, eller noen nedturer, setter en ikke riktig stor pris på alle oppturene

Det har egentlig blitt en fast tradisjon for meg at i påska da er det kun ski som gjelder, og da toppturer primært! Bra trening i fantastiske omgivelser, samtidig som en kan sitte i påskesola og nyte livet…

Men årets påske ble ikke helt sånn…

Først var meningen var at Ola og jeg skulle være med på Romsdal Rando, som Ola Hovdenak er i bresjen og arrangerer. Men da ingen av oss var i stand til å delta tenkte vi at det ville være gøy å gå en ordentlig topptur og heie på!

Men når det regner, er skikkelig sugeføre under tregrensa og det blåste relativt mye over tregrensa, da ble det kun et par heiarop fra oss to. Vi hjalp derfor heller til med å spise opp deltager-suppe på konkurransens matstopp;)

Men kred til et meget bra arrangement i utrolig dårlig værforhold.

På leting etter godvær i påska endte vi til slutt med å kjøre mot Sogndal. Hvor yr viste at det skulle være lysere og finere vær:) Men så ble det et aldri å lite ufrivillig stopp i Stranda (les lade problem -teslaen trives dårlig på Vestlandet der det er veldig få «hurtigladere») og dermed ble det en tur innom anlegget i nokså hustrig vær.

Jeg var negativ til dette i starten da jeg hater å fryse. Men tror du ikke at stranda har Gondol! Helt utrolig! Ikke visste jeg at et så lite sted hadde dette! Fantastik! Så da fikk vi noen brukbare timer i bakken;) og jeg fikk øvd meg på å stå op ski også;)

Utpå dagen hadde yr endret på værvarslet sitt og det så ikke så galt ut på Sunnmøre likevel de neste dagene. Så vi endret til plan A og kjørte til Kleppane hvor Bård sin mor er fra og han dermed har et meget koselig hus til disposisjon (hvor jeg har hatt fler drømmepåsker tidligere år)


12794854_10153310443610518_2712905731114612955_o_bård

12719191_10153310443625518_1583529412557721059_o_bård

Kleppane på Sunnmøre. Foto over: Bård Smestad

Bård på Kleppane_sindre

foto: Sindre Jansson Haverstad

IMG_0222

Slev om det ikke var striregn på Sunnmøre lot godværet vente litt på seg. Så det ble et par dager med litt innevær, kos og shopping. Noen intervall-økter på kjente grus stier på Kleppane, og en lokal topptur i regnværet på Laupsipa, før vi fikk oss en ordentlig topptur.


Det var meldt godvær på onsdagen, så vi gikk fra Urke til Patchellhytta i gårvær og dårlig sikt tirsdag. Jeg turte vel ikke å håpe alt for mye på storslagen suksess og fantastisk toppturforhold, men alltid morsomt å gå på tur nye steder, så jeg var gira på tur til Patchellhytta.

IMG_0285

Kjent å ha kompass på klokka, så en vet hvilken retning en skal gå når det er dårlig vær og null sikt.

IMG_0279

Det var Sindre som kom med den geniale ideen at vi skulle prøve å få med oss soloppgangen, og vår første glimt av ordenlig sol på en stund, på selve toppen av Slogen. Når sola står opp 6:48 ville det si at vi måtte begynne å gå fra Patchellhytta i 4-tiden. Som sagt så gjort…

Og vi angret ikke et sekund på den avgjørelsen. Vi hadde en utrolig fin tur opp mot Slogen, selv om sola lot vente på seg. Bare se bildene fra denne dagen!

Etter å ha tatt en liten pause på toppen og kjørt ned fra Slogen i helt supre pudderforhold. Var gutta mildt sagt ivrig på å ”claim” alle nedkjøringen av Slogen, så da ble det nok en tur opp på toppen!

12440642_10153310443805518_8604848494407920074_o_bård

12901421_10153310443970518_9049175798073737570_o_bård

12719231_10153310444085518_187772897376986913_o_bprd

12898264_10153310453470518_5665054618306156578_o_bård
12885868_10153310444265518_496318412650565441_o_bård

foto: Bård Smestad

Så bare det tilbake på hytta for en skikkelig god lunsj og en liten pust i bakken. Heldigvis.

Men det stoppet ikke der…Bård hadde planlagt at dagens andre topptur skulle gå opp på Smørskredtid, for han skulle kjøre den midtre renna denne dagen. (forholdene var perfekte for å gjøre akkurat dette) Samtidig hadde vi observert at tre finske ”skivenner” hadde valgt seg ut akkurat denne renna i dag. Og kommet Bård i forkjøpet, til hans store fortvilelse. Så etter hvert var det bare å kjøre på for en ny tur.

IMG_0366

12898291_10153310444445518_739046513677132490_o

12671771_10153310444480518_2776230274440596394_o_bård

foto over: Bård Smestad
IMG_0377

FullSizeRenderIII

Plukket mange høydemeter denne dagen, for å så det sånn;)


Etter en braksuksess av en dag på Sunnmøre bar det sørover for min del. Til en forandring hadde jeg hadde nemlig denne påsken beste meg for å ta den siste delen av påsken med o-sko på bena og kart og kompass i hånda, framfor ski og staver. I og med at jeg nå var på gang med opptrappingen av løpinga etter mye alternativ trening, ønsket jeg også å komme i gang med orienteringen og syns det var bra å få med seg noen ordentlige o-løp på tampen av påsken.

Jeg reise derfor til Uddevalla for å være med på de siste løpene av five-o. Alt var vel og bra og jeg gledet meg skikkelig til å løpe o-løp igjen. Hadde til og med litt sommerfulger i magen fordi det var så lenge siden sist. Men etter drøye 10 minutter løping smalt i den venstre leggen min… Resultatet ble ei godkänd og GUBBVAD, med store bokstaver! Altså en brå og brutal avslutning på påska.

IMG_0420

IMG_0458

Dermed blir det noen dager med fullstendig avlastning på leggen min, og humping rundt på krykker, før jeg kan begynne med en måneds tid med kun alternativ trening…Kanskje det ligger noe i ordtaket ”never change a winning team”…eller ”never change a winning recipe” som jeg føler et tilfelle mitt denne påska. Så nå er det bare å smøre seg med tolmodighet og ta fatt på enda flere uker med alternativ trening…

For det er jo i motbakke at det går oppover 🙂

…mari…

En gastronomisk opplevelse uten sidestykke 

IMG_0129

Skål, og velkommen til Credo…bobler en selvfølge!

 

11 retters middag med tilhørende vinpakke! Trenger jeg egentlig å si mer… Middag på Credo, en av Trondheims beste restauranter, det bare må bli en suksess. Forrige ukes gourmet middagen sammen med Ola overgikk det aller meste jeg har smakt, uten tvil.

Jeg er glad i å lage mat, og gjene prøve ut noen nye oppskrifter og smaker. Både hjemme i hverdagen og når jeg er ute og spiser. Hovedmålet mitt er å spise sunt og variert. Dette for å forsikre meg om at kroppen min får den beste næringen og alle de nødvendige næringsstoffene den trenger for å prestere best, og for å restituere seg best mulig. Så smaksopplevelser alla det vi fikk på Credo forrige uke, er noe uten om det vanlige, som alle bør oppleve. Mat laget med passion, med så utrolig mange spennende smaker og kombinasjoner, samt perfekt tilpasset vin…meget nice! Samtidig er Credo opptatt av å bruke lokale råvarer fra Trøndelag noe som jeg og setter stor pris på.

Her kommer et kort tilbakeblikk på Ola og min sin kvelden på Credo. For min del av kveldens smaks høydepunkt de røkte ande-hjertene, med jordskokk-puree, en luftig hvit «creme-fresh», spennende saus, litt krunsjy grov ships, med tilhørende kraftig oransjevin fra Jura. Jeg tror at bildene hovedsakelig skal få snakke for seg slev, men har prøvd å gjengi i all enkelhet hva vi spiste. Jeg har definitivt ikke den korrekte gjengivelsen har jeg nok ikke klart å huse, men håper det er ca. riktig. Her får dere en liten reprise av hva vi fikk servert.

 

IMG_0133

…grovt «flattbrød» med hjemmelaget seterrømme, rogn og tørket egge-plumme…

 

IMG_0137
…sellerirot bunn, med spekk, en slags rogn og spenstig dressing…

 

IMG_0139
…hjemmelaget blodpudding på kjeksbunn med tyttebær…

 

IMG_0141
…potet lefser med hjemmelaget smør, seterrømme og speket gris (oppfostra på Credo-rester)…

 

IMG_0145
…fermitert kålrot med en frisk saus/dressing og «frossen» yogurt…

 

IMG_0147
…skrei med smørsaus, hjemmelaget ships, gulrøtter og karse…

 

IMG_0151

IMG_0152

…røkte ande-hjertene, med jordskokk-puree, en luftig hvit «creme-fresh», spennende saus, litt krunsjy grov ships, med tilhørende kraftig oransjevin fra Jura…

 

IMG_0154
…en av de fem forskjellige vinene vi fikk servert. Rødvinen var spesielt utvalgt til den fantastiske hjorten vi fikk servert…

 

IMG_0159
…fantastisk mør hjort med rot grønnsaker og en spenstig saus…

 

IMG_0161
                   …fermiterte runde spenstige kuler, med en smakfull kald saus…                                                                                                                                          (denne retten gikk meg desverre litt hus forbi)

 

IMG_0166
…hjemmelaget sorbet-is med spesiell «vaniljesus», marengs og noen spenstige «tørkede» frukter…                                                                       (tror jeg)

 

IMG_0169

Til slutt mange, mange tusen takk til veldig gode venner, som ga Ola og meg gavekort på Credo til bursdagen vår i fjord. Hadde det ikke vært for at vi fikk dette gavekort som hadde et års gyldighet, ville definitivt ikke Ola og jeg kommet oss til Credo og fått denne fantastiske opplevelsen.

Tusen hjertelig takk!

 

…mari…