VM festen er i gang!

 

VM-gjengen 2016

Her er VM-gjengen på plass i Strömstad. Foto: Norges Orienteringsforbund 

Nå er VM i gang!

Sprinterne våre har kommet seg gjennom sprint kvalifiseringen med glans, og i ettermiddag er duket for sprint finale i Strømstad sentrum. Gleder meg til å heie fram sprinterne våre og til å endelig føle på VM-semningen. Sommerfuglene i magen begynner å bli litt mer aktive nå. Så ting er vel akkurat som det skal være før viktige og tøffe konkurranser!

 

Slev skal jeg først i ilden på tirsdag. Da er det mellomdistanse som gjelder. De beste damene og herrene blir da utfordret og skal kjempe om å være best ved arena Tanum, litt sør for Strömstad

Videre er det langdistanse, selve styrkeprøven innen orientering på torsdag. Det blir utvilsomt langt, tøft og blodsmak for meg og alle de andre damer og menn som stiller til start ved arena Strömstad Øst.

Så avsluttes VM med skog-stafett lørdag, der jeg løper på det norske laget! Denne avholdes og ved arena Strömstad Øst. Her blir det utvilsomt mange dueller og tett oppgjør både i herre- og damestafetten!

Ta turen til Strømstad den kommende uka og få med deg VM stemningen på nært hold!


Her er en presentasjon av samtlige norske løpere:


WOC-guide NOR I

WOC-guide NOR II


Hele VM-programet under VM:
Lørdag 20. august:
15:40 – 18:00 sprint finale damer og menn, arena Strömstad City

Søndag 21. august:
16:50 – 18:00 sprintstafett, arena Strömstad City

Tirsdag 23. august:
11:45 – 18:00 mellomdistanse, menn og damer, arena Tanum

Torsdag 25. august:
12:00 – 18:00 langdistanse, damer og menn, arena Strömstad øst

Lørdag 27. august:
14:00 – 18:00 stafett, menn og damer, arena Strömstad øst


NRKs sitt sendeskjema fra VM:

Lørdag 20. august, NRK1:

16:00 / VM orientering: Sprint, kvinner og menn

Søndag 21. august, NRK1:

16:45 / VM orientering: Sprintstafett

Tirsdag 23. august, NRK1:

13:00 / VM orientering: Mellomdistanse menn

16:00 / VM orientering: Mellomdistanse kvinner

Torsdag 25. august, NRK1:

14:00 / VM orientering: Langdistanse kvinner

16:15 / VM orientering: Langdistanse menn

Lørdag 27. august, NRK1:

13:50 / VM orientering: Stafett menn

Lørdag 27. august, NRK2:

15:50 / VM orientering: Stafett kvinner


 

DAGENS VM-NAVN

   
 

Se link til video og presentasjon av meg på Norsk Orientering sin Facebook side: https://www.facebook.com/norskorientering/videos/1195191247213662/ 

Nå er det ikke mange dagene før VM i Strømstad braker løs! Den 20. august starter VM i orientering og alle kan da glede seg til en hel uke med orientering på topp nivå i de de svenske byer og skoger!

Hver dag fram til VM starter nå på lørdag vil en av VM – løperne i den norske troppen bli presentert på Norsk Orienteirng sine Facebook sider. I dag har jeg fått væren av å være «dagens VM -navn»! 

Sjekk ut videoen! Og følg med på de andre «VM-navnene» som vil bli presentert i uka framover!

Så gjelder det for alle mann alle å ta turen til Strømstad-området og få med seg VM festen fra den 20. august til den 27. august. Vi på det norske laget trenger all den støtten og all den heiing og hjelp vi kan få fra samtlige norske! Ikke minst om vi skal klare å så alle svenskene på hjemmebane. 

     

 Her er oversikt over VM-programmet:

20. august: Sprint, Strømstad

21. august: Sprint-stafett, Strømstad

23. august: Mellomdistanse, Tanum

25. august: Langdistanse, Strømstad Øst

27. august: Skogs-stafett, Strømstad Øst
Se link til video og presentasjon av meg på Norsk Orientering sin Facebook side: https://www.facebook.com/norskorientering/videos/1195191247213662/ 

Fjelluft, balsam for sjelen…

Her er en litt sneak peak på en av de flotteste treningsdagene mine sammen med Ola og Alexandre i Beaufortine (fjellheimen ved Beaufort).  Video: Ola og Alexandre

Jeg elsker naturen og spesielt bratte majestetiske fjell! Så når jeg skal ha rikelig med mengdetrening, koble av og lade de mentale batteriene er det ikke noe bedre sted å være enn i fjellet. Og jo brattere og flottere desto bedre. Derfor reiste jeg og Ola direkte fra mine uttaksløp i Sverige til Swiss-O-week (SOW), og Engadin.

I Engadin var jeg med på fire flotte oreinteirngsløp i fjellet. Noen gikk rett over tregrensa og noen rett under tregrensa. Det er alltid spesielt å være med på SOW når løpene går i så fantastisk omgivelser som det er rundt St. Moritz. Det ene bratte fjellmassivet overgår det neste. Ingen ting er bedre enn å sitte i sola på en fjelltopp og se utover enda brattere og flottere fjell, daler og breer. Og det nest beste er å sitte og se opp på de massive fjellene og den dramatiske naturen, og drømme seg bort…

 

IMG_1737

Start dag 3, ved Diavolezza, Helt fantastiske omgivelser! Foto: SOW

IMG_1784

Orientering i skogen med steinete bunn var det og… Foto: SOW

IMG_1744

IMG_1750

Det ble og en fin og lang sykkeltur i St. Moritz med Silje og Beat:)

IMG_1782

Vi måtte og selvfølgelig ta en sviptur til Livigno, spise fantastisk pizza, is og shoppe!

Etter fine dager i St. Moritz og Engadin, reiste vi videre til de franske Beaufort fjellene. Vi har noen helt fabelaktige franske venner, som vi lånte Chalet (hytta) til en liten uke. Der storkoste vi oss. Med lange løpeturer og klatresti og litt snø og gåing på bre.

Den første dagen i de franske alpene løp vi fra Alexandre sine foreldres bosted, Granier, til Jerome sitt Chaletet (hytta) til Alexandre sin bror, som ligger ved et lite pass ovenfor Beaufort. En løpetur på 24 km og nesten 2000 høydemeter. En treningsøkt du definitivt kjenner i beina etterpå. Spesielt når du har en fjellgeit fra Frankrike som ikke legger noen som helst demper på farta. Men det var helt fantastiske omgivelser og sol fra blå himmel hele turen. Og når vi kom fram til Chaletet, var lunsjen klar! Samt at både vår bil og all bagasje var og vel framme på Chalet vi skulle bo på de kommende dagene:)

 

IMG_1853

IMG_1852

IMG_1850

IMG_1869

 

IMG_1875

IMG_1904

Vi hadde og en veldig fin «hvile-dag! i en morsom via ferrata rute like ved Chalet vi bodde i. Veldig morsomt med monkey-bridgen:)

IMG_1928
IMG_1932

På vei opp til Aguille de Glacier. Kom ikke oss helt til toppen denne gangen, pga. tåke, pluss at vi var nok litt for mye tids-optimister denne gangen.

Vi storkoste oss på tur i de franske alpene…og kommer garantert igjen:)

Takk for tilliten

Foto: Phuong Costello

Foto: Phuong Costello

Det er ingen tvil om at jeg setter utrolig stor pris på den tilliten ledelsen i norsk orientering har gitt meg. De har fortatt troa på at jeg kan prestere på topp under årets VM i Strømstad. Selv etter meget dårlige prestasjoner under uttaksløpene forrige uke.

I dag ble det offentlig at jeg får løpe begge de individuelle skogsdistansene, både mellom og lang. Samtidig som jeg er med på skogs-stafett gruppen.

Dette var ingen selvfølge for meg etter at jeg løp veldig svakt under uttaksløpene. På mellomdistansen viste spesielt Heidi storform. Ida var rett bak og sikret seg en klar 2. Plass, og dermed la inn en meget solid VM-søknad til mellomdistansen….mens jeg endte på en 5 plass, langt bak.

Men toppidretten er nådeløs. Og uttakskriterirne for VM fastslår at uttaksløpene ikke er det enste som en skal legge til grunn. Tidligere internasjonale resultater teller vel så mye. Noe jeg, i dette tilfelle, er veldig glad for. Samtidig har jeg meget blandede følelser for dette, da jeg føler jeg tar mellom plassen til Ida nå. For Ida hadde så inderlig fortjent en plass på mellomdistansen under årets VM. Og jeg skulle så gjerne stått på startstreken under mellomdistansen sammen med Ida.


Akkurat hva som skjedde under helgens uttaksløp er det vanskelig å sette fingeren på. Men jeg har nå erfart at det øyeblikket du tror du har full kontroll, du er inne i flyten, og tenker at ingen ting kan gå galt, da er det på tide å stoppe opp og ta en realitets sjekk. For pila kan ikke peke oppover i all evighet. På et eller annet tidspunkt må kurven flate ut eller begynne å duppe nedover. Og det er ikke sikkert at du skjønner hva som er i ferd med å skje før det allerede har gått for langt…

Jeg skjønte ikke før uttaksløpene var forbi, selve alvoret i situasjonen. Jeg gjorde en elendig jobb og prestasjonene viser dette. Jeg har levd på min oppadgående kurve siden jeg kom tilbake i o-løypa i vårs. Den ene begivenheten etter den andre har kommet på løpende bånd og gått mye bedre en forventet. (Ut fra mine forutsetninger med mye skade både i vinter og i våres) Og plutselig fikk jeg meg et skikkelig slag i trynet.


Nå får jeg likevel sjansen til å løpe både mellom og lang på VM. Og de mulighetene skal jeg ta godt vare på, det er i alle fall ingen tvil om.

I dag ble Norges VM-lag offentliggjort . Les om uttaket her:

”Norge har tatt ut 12 løpere til VM i Strömstad, med mål om å bli beste nasjon.”

http://www.orientering.no/nyheter/sterkt-lag-med-hoye-ambisjoner/

Real langtur på raceren…(med kun ei truse i baklomma;)

IMG_1451

IMG_1478

Vi koste oss i sola på raceren denne uka. Heidi kjørte stil og hadde kun med en ekstra truse i tillegg til vindjakke og en sportsbar i baklomma…Helen var litt mer redd for å ikke ha med seg nok mat og diverse andre småting, så hun hadde derfor med seg en liten sekk.

Å sette seg på raceren og dra på skikkelig langtur over flere dager, med kun en ekstra truse i baklomma og et bankkort, er noe jeg alltid hatt lyst til å gjøre. Men skal en gjøre dette, innebærer det fort at en må bo på et litt dyrere overnattingssted, typ hotell, og spise mat ute på restaurant. Og det er noe som jeg ikke unner meg selv i hverdagen.

Men så har det seg slik at jeg for tiden bor i Halden, og mamma og pappa bor i Larkollen. Og Halden – Larkollen er ikke en så veldig lang sykkeltur på racersykkelen. Faktisk så er det ikke mer enn drøye 60 km den korteste veien. Og det som er enda bedre er at på «Skoglyveien 5 – hotellet» til mamma og pappa, er det ikke bare gratis å overnatte, der er det faktisk muligheter for å få mat også;)

Bedre kan det faktisk ikke bli! Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? At jeg kan ta en lang racer-tur til Larkollen, for så å spise god mat og overnatte, før jeg har tatt turen hjem igjen!

Denne uka fikk altså Helen, Heidi og jeg prøvd ut akkurat dette! Det ble en supertur i finværet! Vi fikk og følge av Emma på deler av turen vår fra Halen mot Larkollen. I løpet av våre to dager på racersykkelen fikk vi sett det meste av den Østfold sør sitt flotte naturlandskap. Stort sett flatt med utallig antall gårder og frodige jorder. Samt de fineste stedene lang Østfold sin kyst. Larkollen som er mitt favoritt sted;) Saltnes, Vikanen, Saltes, Fredrikstad, Gamlebyen i Fredrikstad, og flotte Halden, selvfølgelig!


 

IMG_1459

IMG_1454



IMG_1466

IMG_1465

Det var relativt fint i Vikane med strålende sol!



IMG_1480

Langs bryggekanten i Fredrikstad

IMG_1485
IMG_1484

IMG_1487

Båten over til Gamlebyen i Fredrikstad.

IMG_1488


IMG_1493

IMG_1491

Mat må en selvfølgelig ha!

IMG_1496
…også hjemme i Halden igjen.

Mange takk for en super tur jenter. Gleder meg allerede til nest tur! 🙂

Etterlengtet treningssamling

 

IMG_1435


 

Det var utrolig deilig å være tilbake på samling. Forrige uke var jeg på en fem dagers samling med landslaget i Uddevalla:) Samlingslivet er noe helt for seg slev.  Selv om noen syns det kan virke tøft å trene en haug med timer, og ha mange tøffe økter på rad, syns jeg samlingslivet et noe av det aller beste som finns.


Helt siden februar måned har jeg måtte stå over orienteirngs-tekniske samlinger med klubb og landslag. Så nå var det over fem måneder siden jeg var på samling sist. Det er en god stund siden. Så ikke rart jeg var klar for samling nå!

På samling får en servert et samlingsprogram og mange gode kvalitetsøkter på et sølvfat. Til vanlig må en stå for denne planleggingen selv. Så det er bare å forberede se og bruke treningsøktene så godt som mulig. Da kan en være sikker på at en kommer til å heve seg og at en kommer sterkere ut av treningssamlinga. Samtidig er dette en gylden mulighet til vært sammen med mange gode venner, og ha det utrolig gøy sammen. Og ikke mist utfordre hverandre og gjøre hverandre enda bedre!

Videre får en stort sett all mat servert på samlinger. Og nå som vi har med oss Ane som kokk og ansvarlig for matlagingen, er det en fare for at en forspiser seg både til lunsj og middag. Så det er bra det blir mange treningstimer på oss. Ellers ville det nok ikke gått så bra med det norske landslaget…


Denne gangen var vi og så heldig at Anders Meland var med oss et par dager.  Mindfullness og tilstedeværelse i toppidrett er viktig for å kunne prestere på topp. Og akkurat dette har Anders forsket mye på. Orientering er en sammensatt idrett hvor en må pusher seg fysisk, samtidig som en må tenke klart og gjøre gode vurderinger for å finne fram i skogen. Det kan til tider være veldig krevende å være til stede, gjøre de riktige valgene og være presis i sitt o-tekniske arbeid, når melkesyra melder seg, eller uforutsette ting oppstår. Og da er det gull å kunne diskutere sine tanker og følelser med en som har skikkelig peil på dette. En blir mer bevist på hvordan en skal takle de forskjellige situsjonene som oppstår i konkurranser og trening og får hjelp og tips til å klare å takle dette bedre. Så er det å sette disse tipsene i system og trene på dem, sånn en blir litt bedre på akkurat dette området også.


Det er uten tvil et privilegium å kunne være på samling hvor alt er tilrettelagt på den best mulig måten. En får servert to treningsøkter med super kvalitet hver dag. Fantastisk mat. (Takk Ane:)  God tid til å sove mellom øktene. Og mulighet til å diskutere teknikk og trening med de andre på laget, eller bare prate om alt mulig og ingen ting… Det er luksus!

Jeg er veldig fornøyd med utbyttet av samlinga vi nå hadde i Uddevalla! Og jeg kan endelig si at jeg et skikkelig i gang og kan trene det jeg ønsker! Så lengre jeg legger inn et par alternative treningsdager i uka.

back on track

 Venla_Ilkka Metsäla
Glade jenter i innløpet. Foto: Ilkka Metsäla

Det er lite som slår det å vinne Venla (Jukola). Å stemple på siste post, og se dine lagvenninner stå og vente på deg i oppløpet. Det var helt fantastisk! Jeg fikk endelig bekreftelsen på at jeg var alene i tet på siste etappe! Og sammen vant vi årets Venla!


Det har vært mange følelser i sving den siste tiden. Jeg har ikke fått med meg noe av vårsesongen i år, fordi jeg har vært skadet. Altfor mye skadet, og jeg har derfor vært altfor lite på kart, om spør du meg. Samtidig har jeg har giftet meg, og storkost meg de siste ukene;) Dette har jo og tatt en del tid. Men nå begynner jeg å komme til hektene og det har blitt bare mer og mer løping i treningen min:). Så jeg og flere av Halden sine ledere var usikker på hvordan formen min var, og om jeg var klar for å løpe siste etappe på Venla.

Den siste uka før Venla hadde jeg heldigvis to relativt bra høyøkter på kart. Jeg fikk bekreftet at formen var bra. Men o-teknikken var ikke helt på topp, kanskje ikke så rart etter en vårsesong hvor jeg har trent veldig lite på kart.

Men jeg fikk tilliten til å løpe siste etappe!

Sabine løp som på bestilling, stødig og bra, og var inne rett bak teten. Hollie fulgte opp med et bra løp den første delen av løpet, før hun møtte «veggen» og ikke husker stort sett av sin siste runden. Så det var imponerende at luken opp til de øvrige lagene ikke ble større. Anni, vårt finske viduner, løp som en vind! Avstanden opp til teten ble spist fortere enn vi kunne håpe på. Anni leverte et imponerende og stødig løp! Til alles glede, og sommerfulene i magen min sin store frustrasjon vekslet hun først, ikke mange sekunder foran en rekke andre lag. Blant annet Pohjantähti og Gøteborg Majorna, med flere lag jagende bak.

Jeg satt fart fra start fordi jeg ønsket å ta vare på Anni sitt lille forsprang så godt som mulig, slik at så få lag som mulig skulle få kontakt med ryggen min. Og heldigvis var det ikke så mage lag som fikk kontakt med meg. Etter 2. post var Pÿrante og jeg alene i teten. Det er jo en viss risiko med å holde en høy fart, og dette fikk jeg også erfare. Jeg gjorde en feil før  passering, og ga de andre lagene en mulighet til å rykke fra. Så passering av arena var ikke gøy. Jeg fryktet at jeg hadde gitt fra meg matchballen, men håpet og given var der enda. Så jeg kjørte på! Og tenkte, nå Mari, nå MÅ du skjerpe deg helt inn!

Og heldigvis klarte jeg å komme tilbake på et bedre spor. Jeg skjerpet meg og hadde fult fokus på kartet og kompasset mitt. Gjorde gode veivalg og holdt trykket oppe.

En har aldri kontroll på sine konkurrenter, for en løper ikke alltid samme veivalg, og min etappe var også gaflet. Så en vet aldri om man ligger i tet eller om en ligger lengre bak i rekkene. Men det merkelige er at når en er i tet, har en ofte en følelse av dette. Både på spenningen som en har i kroppen og på hvordan ”post-mannskapet” oppfører seg når en løper forbi de i skoen, for de vet jo hvordan du ligger ann….

Når jeg hadde gjort min jobb i skogen og kom inn på oppløpet, så jeg lagvenninnene mine stå og vente på meg. Og da! Da du vet du helt sikkert at du er først, og spenningen i kroppen slipper! Og du kan nyte de siste meterne på oppløpet sammen med lagvenninnene dine og glede deg over at vi var det beste laget i dag! Vi gjorde det!

Takk, alle i Halden, for en uforglemmelig opplevelse! Og spesielt til alle coolchicks, alle ledere og alle i støtteapparatet. Og ikke minst til Sabine, Hollie og Anni 😉

 

Venla 2016
Glade jenter, også før Venla stafetten.

 …mari…